En dag hjemme hos oss...

Førr en dag!!!

Greit nok at æ av og tell sånn innimella kainn vær mainnssjåvinist,

eiller en liten smule egoistisk,

førr æksæmpel på en liten fesketur vi hadde her førr ei god stund sia…

Vi va altså ute å feska ,

og her e vi, kjærringa og æ,

så fikk æ en torsk på, rundt tre kilo,

på stang må vite, med min bæste sluk,

Og ka skjer?

Æ svenga sælfølgelig fesken inn i båten tell kjærringa,

førr at ho ska ta den av…

Men av en eller ainna merkelig grunn,

ga æ ikkje slakk på snøret,

så stanga va i fullt spenn da ho bøyde sæ ned mot fesken...

Som i sin tur sprella sæ laus,

og sluken for i tohundreogfæmti mot handa som va på tur ned...

Kroken gikk sælfølgelig tvers igjønna fengern hænnes...

Æ synes jo dettan va ærgelig,

vi hadde jo akkurat starta feske...

Heldigvis va hjelpa nær...

Æksen hænnes va åsså på havet,

og kom bort tell oss.

Det viste sæ at han sku på land,

så da fikk æ overtalt han tell å ta kjærringa med,

sånn at æ heldigvis kuinne feske videre!

Æ fikk mykkje fesk,

men han fjotten av en læge som behandla fruen,

klepte suinn den bæste sluken min...

Æ trur det gikk sånn høvelig greit med kjærringa,

sånn at ho fikk laga feskekake av fesken æ fikk!

E jo ikkje nåkka å bæse over et lite holl i fengern…

Men æ synes jo ikkje at dettan e nåkka gruinn førr kjærringa

tell å harselere med mæ såpass som ho gjor på kjøkkenet i går kveld…

Førr det første va æ jo sliten,

ætter en lang dag på jobb i Oslo,

fly heim,

og ikkje ett minutt middagskvil…

sia vi fauk rætt på kulturhuset på konsert…

Det normale ville jo her vært at æ fikk satt mæ ner i godstolen med ei pils,

mens ho styra med matlaginga,

da æ rægna med at husvask va gjort før æ kom heim…

Tell tross førr at ho va å fikk sæ en skade,

(læs: tidligere blogg om helikopterhenting…)

og ikkje e heilt i toppslag,

fauk ho nu rundt på kjøkkenet som en blækksprut…

bægge arman susa rundt mens ho ordna kjøttbolla,

ho åpna skuffe med den freske foten,

og æ ville ikkje ha blidd overraska vess ho samtidig hadde vaska golvet med ainner foten…

Nevnte æ at ho samtidig hadde en pizzadeig  og en horndeig klar,

korr æ va bakt inn i ferdiggjøringa…

uten at æ va klar over det…

I mett hau,

va æ altså seks desiliter inni dejnn halvliteren æ hadde åpna,

mens hjernen va delvis langt inni jobb,

og halvveis inni vakum,

da det gikk opp førr mæ at ho prata tell mæ som om æ interaktivt sku ha fanga alt dettan inn,

OG allerede synkronisert aille mine bevægelsa og aktiviteta om det ho va i gang med…

Æ ska sei dokker en teng…

Det som foregikk på kjøkkenet minna vældig lite om synkronisering,

og æ ante terrorisering og megafeminisme lang vei…

kainn-du-ordne-femten-langpainne-med bakepapir-

mens-du-henta-den bollen-som-står-i-kjøleskapet-

og-tar-ut-smøret-og-saltet-og-foodprosessoren-

og-raspe-dejnn-osten-og-sjekka-om-vi-ska-ta-dejnn-

skinka-eiller-dejnn-scorizzoen-eller-dejnn-ainner-pølsa-eiller-de-fire-ostan-som-ligg-

i-frysarn-her-oppe-eventuelt-i-en-av-fryseran-nede-

og-mens-du-e-nede-ser-du-om-vaskemaskin-e-ferdig-og-om-tørketrommelen-e

ferdig-og-eventuelt-sætt-på-en-ny-og-sjekk-om-vi-har-nåkka-lættvindt-tell-middag-i-morra…

Nu e æ ei ænkel sjæl, og her va basale krav stærkast…

Så æ oppfatta det siste punktet ,

om vi hadde nåkka lættvindt mat tell i morra…

og tok opp nån bita med ferdigpizza,

og sa at æ sætt mæ litt ner å ser på TV…

Dæven, då blei det lyd i høna…

Og lyden blei såpass høg,

at urdyret inni mæ,

drog mæ opp,

og satt mæ i arbeid,

I rein redsel førr konsekvensan…

Æ ante ikkje ka æ hoildt på med,

og æ va gjennomskua i løpet at et brøkdels sekund…

Kainn-du-ta-ut-ut-det-brætte-fra-ovn-

åsså-lægg-du-ost-og-skinke-og-sopp-

oppå-åsså-sku-æ-ha-hadd-dejnn-ainner-dingsen-som-ligg-på-spiskammerset-

eiller-i-kjellarn-eventuelt-på-hytta-og-samtidig-mens-du-

sannsynligvis-må-i-kjellarn-

kainn-du-sætt-på-en-ny-maskin-

og-lægg-i-trommelen-det-fra-maskin-

og-lokk-det-vinduet-som-står-åpent-

og-se-om-du-finn-nåkka-middag-tell-i-morra-

åsså-lure-æ-på-om-vi-har-nåkka-tell-kaffen-

vess-det-sku-kom-nån-tell-kaffe…

Hjernen min va i bæste faill kommen tell bakepapiret litt lengre opp i teksten,

og kroppen min va ikkje kommen lenger enn tell

klargjøring av pilsa som sku kom inn…

Det va ikkje et vakkert skue…

og æ va ikkje et øyeblikk synkron me verken mæ sjøl eiller tankan mine…

Æ spainn ruindt mæ sjøl i sirkel bægge veia samtidig,

såpass at eikvær bikkje som klargjør sæ førr lægging,

ville ha vorre dobbelt misunnelig på spinnefrekvensen…

og æ førrbainna mæ på at kjærringdyret bevisst hadde gjømt gryteklutan…

Æ sku då faen ikkje tap ansikt…

Æ tok tak i foodprosessoren,

drylte salt og smør i bollen,

som æ så raspa,

stappa opp i skinka,

sammen med litt scorizzo,

og hoppa inn i vaskemaskin…

Ordna samtidig nåkka fra gårdagens vask tell middag,

og tok med mæ det lause vinduet opp tell kaffen…

Tvangstrøya slapp æ å sætt på sjøl,

og ætter tre uka på valium ser æ kanskje,

muligens,

delvis positivt på mulighetan tell å komme heim sånn like før jul…

Hælvettes sauejævla...

Æ har ærklært krig mot sauan oppi Tømmeråsen!

Alt vi planta ut, et dæm opp,

tell å med liljekonvallen,

som e giftig som fy førr menneska,

har dæm gnogge i sæ,

og dæm tok græssløken vårres tell dessær!

Dæm drit å pessa ner heile utearealet vårres,

så det stanke bædi i heile området!

Æ sku opp på hytta nu i ettermiddag førr å ordne nåkka,

å fra æ stoppa bilen,

hørte æ at jævlan va oppå hauen vårres!!

Nu! Tenkte æ! Nu har æ jævlan,

æ ska skræmme livskiten ut av dæm!

Det sku vise sæ at det va akkorat det æ gjor!!

De va i skjul av hytta, så æ lista mæ opp stien...

Så heiv æ mæ rundt hjørnet mens æ brølte et eller ainna sykt...

Det e andre gangen på få daga at æ ser sau i fritt fall...

Bjellesauen stoppa så brått å tygge,

at det datt ei halv gresstua ut av det lamslåtte fjæset,

og et brøkdels sekund seinar svevde ho uttaførr kanten... I sakte film!

Lammet som stod igjen,

hadde ikkje lært sæ å rygge,

så han satsa på et utfall rætt imot mæ!

I samme sekund satsa æ rætt imot han!

Om det va redselen,

eiller om han handla bevisst,

ska æ ikkje spekuler i,

men sprættsauen hoppa opp,

og passerte i skulderhøyde,

førr ikkje å sei spaserte på skuldra mi,

mellom mæ og hytteveggen...

Idet han e på tur inn førr landing,

spenna han holl i teltduken vi har framførr inngangspartiet nu tell vinteren...

Mens han gjør dettan tigerspranget,

drit han konstant,

ikkje små harde perle,

men blaut jævli drit som reinn nedover skuldra mi og heilt ner i skoen!

Han hadde sånn fart at det va såvidt han klarte å stoppe før stupet på den sida,

og der e nu to meter lange bremsespor ætter han i molda!!

Straks ætter va han borte i landingsområdet tell mora,

Og dær sto de å flirte tell mæ...

Etter dettan nevnte saueangrepet her om dagen,

har æ altså ærklært krig mot sauan,

og sværga at æ ska få tak i en av jævlan!!

Mett største håp e å få heilgrilla et lam!

Det e det minste vi førrtjæn,

ætter all terroren de har gjort oppå hauen vårres!

Et glupt hode tipsa mæ om å fikse hollet sauen laga i duken med gaffa,

og da va æ straks over på et smart triks førr å få fanga en av terroristan…

Æ hadde læst om gamle viltfelle,

korr man enten sætt dæm opp med selvskudd,

eiller ei læm som dætt over dyret når det e kommen inni…

Æ va så oppkarra å førrbainna på de dærre førrvokste bomullsdottan,

som bære fær rundt å omgjør fint græss tell førrbainna illeluktanes guanogjørme,

og du kan jo knapt sætt ner foten i utmark

uten å træff innertiar på ei sånn dærre gynganes grønn kaka…

at det tok mæ ikkje meir enn et par tima å få laga ei duganes fella!!

Æ torte ikkje å gå førr selvskuddvarianten,

førr det går jo stadig bærplukkera førrbi,

og æ ville jo ikkje ha et mord på samvittigheta…

Tjyvslakting e en ting, men mord…nei!

Ikkje førr det, vi har mykkje store myre,

og vannet nedførr hytta e djupt…

Ting kan fort bli borte dær…

I alle fall, fikk grovve ei holla,

som sånn høvelig akkorat sku passe en sau…

og tellfeldigvis hadde æ ei stor steinhella,

som æ så vidt fikk baksert over holle, tung som ho va…

Æ måtte bruke talje og kjætting førr å få ho på plass,

og det va et svartens liv å få ho tell å balansere på utløsarn…

Æ va i det heile tatt usekker på om konstruksjon va førr stor og tung…

Kanskje lammet ikkje ville utløse læmmen…

Fella va klar, nu va det bære å lure en av ulldottan i den…

Det sku vise å vær vanskeliar enn først tenkt…

Tell tross førr at æ hadde størta fleire bøtte me flott græss neri gropa,

va det ikkkje antydning tell at dæm så mykkje som lukta på å gå bort tell fella…

Æ e jo ei utålmodig sjel,

så æ fant fort ut ei ny telnærming…

æ kuinn jo kle mæ ut som en sau,

førr å lure nån av de ekte sauan bort tell fella,

og ailler helst i fella…

Det e nok her æ får en logisk brist i tankerækka…

Førr det æ videre gjor…

E ikkje nåkka vi skriv om i dejnnan blækka…

Æ fant altså ut,

i stor, lang visdom,

at æ sku kle mæ ut som en sau…

førr å lure en av ”frendan” mot fella…

Så…

Altså…

Stjal et av fruens fantastiske saueskinnsfella…

Som ho i lange nitidige tima hadde sydd sammen…

Skamskjærte det tell nåkka som skulle bli en fiktiv sau…

Det vil sei mæ, inni delvis vællykka bita av saueskinn…

Fæsta tell kroppen me gaffateip…

en sterk utgave, må vette…

I mett hau, va æ det perfækte bilde av en sau,

som burde teltrække enhver ainna sau…

Æ hadde sågar kasta aille menneskeliknandes plagg,

sånn at dejnn fiktive sauen ikkje sku vække mistanke…

Første sau som kom i nærheita,

sku æ klæppe tak i,

og dryle ner i gropa…

Teori og praksis kan vær ufattelig fjærnt fra kværainner…

Fakta e, at æ næppe teltrakk mæ ainna einn gribbe og ainner åtseletera,

som førr æksæmpel journalista…

Dokker må jo ikkje vær synsk førr å skjønne at æ va naken uinner fellen…

sku jo avgje minst mulig lukte av menneske…

Satan korr teit man e…

Dær gikk æ å bræka,

me bjellen i feil ende, og ganske lydlaus…

Å hadde ikkje forberedt mæ et mikrosekund på at det kuinn vær værsaulam i flokken…

Ætter mett første førsektige bææææh,

Kom det et sånn værsaulam i fullt firsprang…

og æ va et brøkdels sekund fra å bli værfast me tjue kilo bædi oppi reversibelen…

Æ fikk heldigvis snudd mæ,

og ga han en direkte uppercut,

såpass at han tok tælling og fullstendig Kåre-Bjarne

mens han va i fult driv mot mæ….

Sælfølgelig tok han me sæ heile lokkemekanismen,

saupa me sæ mett vakre legeme,

og drog oss inn i fella…

Som hermetisk lukka sæ rundt oss…

Dær lå æ,

som et hermetisk lukka lik,

inntylla i brunstig værlamull i fjorten tima før nån faint oss…

Vess æ hør en jævel som bære så mykkje som mumla om værull,

ska æ korve han så inn i gamperæva langt ner i nærmaste myrholl,

at vess han vaka som fugleskræmsel i indre mongolia uten læmma på kroppen,

ska han rægne sæ som ækstremt heldig!!!

Dæven gaffa e vanskelig å få av kroppen…

Ikke flere toppturer på oss...

Ætter verdens bæste soppsesong,

korr frysarn e så full av sopp,

at æ trur vi tell å me må ha sopp tell grøten førr å bli kvitt alt,

sku vi ta oss en topptur i det goe høstværet!

En av Harstads finaste toppa,

korr man har kjæmpeutsekt,

og kainn se heilt over tell Andenes…

Det vil sei at vi gjor ikkje det på gruinn av tåka!

Vi va kommen over det brattaste partiet,

dær korr ingen tørr å se ner,

men bære går å bit sæ mærke i korr dejnn kraftigaste blåbærlønga e,

så man veit korr man ska klamre sæ fast vess man dætt…

Akkorat dær,

sju og en halv meter fra dær fjellplatået strækk sæ ut,

og det e bære mjuk tyttebærløng,

dær trør kjærringa på en stein,

sklir og dælja læggfoten inn i en sylkvass stein!!

Klarte ætter kvært å græv mæ igjønna bainnskapen som lå ruint ho,

og dæven korr æ skvatt dæ så det store holle i læggen hænnes!!

Æ e nu vanligvis ikkje pysat,

men æ e telldels enig i det ei av de ainner i turlaget sa,

at ”æ næsten blei kvalm av å se det gapanes såret i læggen…!”

Æ jobbe nu i en bedrift som sæll plaster,

bandasja og ainna førstehjælpsutstyr,

men trur dokker æ hadde nåkka med mæ i sækken??

Hadde nu heldigvis et snørrpapir som ikkje va brukt,

i hvært faill ikkje på bægge sien,

og så fikk æ ei reim æ kuinne surre papiret fast ruint såret med…

Vi skjønte fort at det ville bli vanskelig å få ho ner fra fjellet,

så æ rengte tell lægevakta,

førr å spørre om råd...

Ætter en kort intervjurunde hadde de rekvirert en gullfuggel fra Tromsø,

som sku være hos oss i løpet av en liten time!

Æ fikk stræng beskjed om å kle nok på pasienten,

så ho ikkje sku fryse,

og nækte ho vann og mat,

i tellfeille ho måtte opereres!

Nu e jo en time længe å vente,

og det va jo litt småkaldt med tåka som lå å lura ruindt fjellet,

så æ fikk nu nån ainner turgåera tell å pass på kjærringa i nån minutta,

sånn at æ fikk nådd målet med turen,

næmlig å komme sæ tell toppen å få skrevve sæ inn i boka!

Og sånn førr å vær hyggelig,

skreiv æ nu ho åsså inn i boka,

sjøl om æ vesste at ho jo bære gikk eine veien…

sku kanskje ha skrevve ”tok taxi heim” bak navnet hænnes…

Da æ kom ner igjen tell kjærringa,

va ho kraftig bekymra,

førr i rein ”fifty shades”-stil,

hadde ho vest tadd på sæ ei av mine uinnerbukse,

førr ho hadde ikkje egne på hytta,
korr vi starta turen fra,
og det kuinn ho jo ikkje kom inn på sykehuset i…

”Nei, sælfølgelig”, sa æ,

”Æ ska reng opp han pontus piloten og sei at han bære kainn returnere,

førr kjærringa har feil gaura på sæ!!”

Plaster hadde vi ikkje,

men mobila med kamera krydde det av i turfølget…

Førr helikopterpiloten må det jo ha sedd ut som at

et præssekorps hadde nådd fræm tell pasienten før de kom fram…

og her va det ikkje pasienten,

men helikopteret som blei filma og fotografert i aille mulige vinkla…

Æ ska sei dokker at det e kraft i vinden fra de dærre rotorbladan…

Saua og rypeunga fauk uttførr brattlia

idet gullfuggeln satte sæ heilt ute på kanten av fjellet,

så en eventuell fersk rypejæger hadde jo blidd heilt sterr i auan

av det uinnerlige kullet som kom fykanes nedover lia…

Æ trur tell å med ørna vil ha vorre usekker på ka ho sku gå førr…

Han bonden som eie de sauan må jo vær oss evig takknæmli
førr at vi starta sausankinga førr han!!
Det e vel aldri nån saua som har kommen fortar ned fra fjellet!
Om de va ferdig slakta,
og ulla har bekledd heile lia,
e førr bagatælla å rægne,
og når æ tænke mæ om,
så fikk vi dæm vel ner på feil sia av fjellet...ja, ja...

Trur dokker æ hadde løst å vær med i helikopteret??

Trur dokker æ fikk tellbud om det??

”Førrbainna peislæsta!”, tænkte æ,

”bære hut dokker heim tell Tromsøbyen når dokker har sætt kjærringa av på sykehuset!”

Nei, æ måtte karre mæ ner fra fjellet i lage ræsten av præssekorpset,

Vi måtte bære få lagt ut nåkka bilda på FB først!

Kom mæ nu omsider ner av fjellet,

og tell sykehuset førr å se tell kjærringa,

som da va blidd behandla av en kandidat…

dæm hadde vesst bære skjølla såret lætt,

og sydd igjæn!!

Ætter å ha tadd en sårvask dagen ætter,

E æ rimelig sekker på at kandidaten ikkje har brodering tell hobby!

Og æ e rimelig sekker på at de ikkje har fådd vaska bort aille ulumskheita fra såret,

førr det va rimelig betent!

Nu va det på kontoret mett vi tok dettan sårstellet,

og det einaste æ fainn tell å vaske med,

va et damebind æ fann på gjestetoalettet…

Det la æ bære rætt i søpla ætterpå,

sånn uten å tænk meir over det…

Æ fikk en hælvettes huinnkjæft av vaskekjærringa her i morres…

Ho sa bære at ho egentlig ikkje ville vette det,

men lurte på ka æ dreiv med på kontoret,

før ho avslutta med at æ va en grispeis,

og at ho fra nu av nækta å tømme søpla på mett kontor…

Kjærringa ska nu på ny kontroll i dag,

Og æ håpa at betennelsen e gådd ner, og at såret gror fort!!

Nu hoill æ på å læse mæ opp på skada…

Æ tænke æ må finne en skade som ikkje heilt tar livet av mæ,

og som e truverdig å få oppi fjellheimen,

som kainn gje mæ en ætterlengta helikoptertur…!