I sydligere strøk...

Ja, så e vi i Thailand!
Tenkte æ sku prøv sånn dærre Thaimassasje,
Førr æ har en kompis som har sagt det sku vær så bra!
Han sa at man kainn bli olja inn og massert av nakne damer,
Ja om så fleire på en gang!
Så vi for nu inn i et sånn massasjestudio,
Æ og kjærringa!
Æ tenkte at ho træng jo ikkje å vette ka som skjer bak forhænge dær æ e...
Skjønne jo i ætterti at det va oljemassasje æ sku ha bedd om...
Førr vi blei leid inn i samme bås, æ og kjærringa,
Og dær sku vi kle av oss, førr så å kle på oss,
Ei Harry t-skjorta og ei ånat bokse...
Allerede her skjønte æ at nåkka va gådd galt med bestillinga...
I tellægg kom det inn to kara, og slættes ingen kvinnfolk!
Jaja, tænke æ, det bli sekkert godt med massasje...
Så feil går det an å ta!
Æ veit ikkje korsn fængsel han som tok mæ fatt ha vorre torturist i,
Men han kunne alt om korsn man brætta sammen folk...
Før æ fikk trækt pusten, klatra han opp på mæ,
Og byjnte forsøket på å slite læmman mine fra kroppen...
Han brætta mæ dobbelt, mens han trødde eine foten så hardt i lysken,
At æ e sekker han nynna nøtteknækkersuiten inni sæ!
Komme sæ laus va umulig, og hadde æ prøvd å røyse mæ,
Hadde æ nok svimt av og dotte rætt i golvet,
Det va jo fem minutta sia æ hadde pusta!!
Æ kommer altså tell å betal pænga førr at en syk jævel
Ska få bruk mæ tell træningsmatte huska æ at æ tenkte,
Et sekund æ klarte å fokuser på ainna einn smerte!!
Længe før han va halvferdig va æ sonke inn i apatien,
Og fniste lætt inni mæ,
Mens æ tenkte at vess æ kjæm levvanes ut herifra,
E æ sekkert strukken tell å bli han høge mørke!!
Det va vesst ikkje likar med kjærringa,
Og æ trudde et øyeblekk det va en fødsel på gang i nabosænga...
Førr ho hadde starta med høylytte pusteøvelsa,
Æ tenkte mett...
Vess han ikkje passa sæ karn som faktisk sto og trødde på kjærringa,
Vesste æ at han risikerte å utøve ræsten av yrkeslivet sett fra en rullestol,
Men æ gidda ikkje å advare stakkarn,
Det kuinn jo ha blidd arti!!!
Han må ha lukta lunta,
Førr ho avbraut fødselspustinga,
Og ræsten av timen gikk forholdsvis bra!
Det va en lættelse å bli knytt opp igjen da timen va over,
Æ va et øyeblekk redd han hadde
knytt mæ tell en permanent blåknute!
Va godt å få betalt, og pella sæ ut av skrekkens hus!

Vi har førræstn fådd rom,
Korr badet/toalættet e vægg i vægg med hotællkjøkkenet,
Korr det e et slags ventilasjonsvindu med åpne skodda i....
Va innom dær en tur, og det blei såpass kvass likt der,
At det reiv i nasen, auan rant, og æ både hosta og harka,
Dettan va før æ fikk satt mæ på ramma...
Dæm stekte nåkka med sinnsyke mængda chilli,
Og dettan kom rætt inn tell oss, uten filter!
Håpa dæm ikkje e like plaga ainner veien
Æ har ikkje akkorat filter på når æ hoill på med rammearbeid!!!

Førstereisgutt på Finnmarksvidda...

Æ va på reise her om dagen,

og våkna opp på Karasjok hotell med at det stod en svær rein på rommet…

Hadde det enda vært bære deinn eine...

Dær va etterkvært en heil flokk,

æ trur de må ha kommen sæ inn det åpne vinduet i lage

han dærre lille luringen på en meter og førti i ei fargerik kofta...

Han påsto at hotellrommet mett va bygd akkorat på et gammelt reintrekk,

så når vindue stod åpent,

så va det ikke meir enn normalt å regne med at nån av gammelreinan stakk innom...

Før æ vesste ordet av det, va de borte igjen...

Va det en drøm??

Va litt underlig heile greia…

Det skjedde flere merkelige ting der oppe….

Ætter at æ våkna opp igjæn,

tell det der svære reinsdyret som fortsatt stod å så på mæ…

Spratt æ opp av senga for å bort å se på det,

og morrasynet e ikkje like greit bestandig…

Smalt sælfølgelig nasen i et usynlig vindu,

i hvert fall ka angår morrasynet…

som medførte at nasen knakk på tre plassa,

sånn at æ møsta fleire liter blod på et par sekund…

Æ blei så svimmel at æ måtte gå å lægg mæ på sænga et øyeblikk…

Da starta vækkinga på TV-en,

og av en eller ainna ukjeint grunn,

va kanaln TV-en va innstilt på,

en kanal korr nakne folk dreiv med morratrim

som fikk mæ tell å skjønne at æ slættes ikkje va på NRK…

Det skjedde nåkka sånn medtskips på kroppen,

og på grunn av det tidligare nevnte blodtapet,

svimte æ av…

fleire gånga…

Kvær gang æ åpna auan,

og blikket falt på TV-en, svimte æ av…

Sånn holdt æ på,

naken oppa sænga,

heilt tell det kom inn ei tøtta som sku vaske rommet,

Enda æ ikkje hadde sjekka ut…

Ho la sammen to og to,

skjønte æ på praten æ måtte ha med en politilænsmainn ætter kvært…

Ho vasketøtta hadde sett alt blodet på golvet,

sett aille reinsporan uttaførr,

og rægna med at her hadde det vorre tidenens tjyvslakting av rein,

og at gjerningsmannen nu lå på sænga og gjorde sæ sjøl særdeles tilfreds med fangsten…

Ho rengte tell politilænsmainnen,

som va både mainn hænnes,

og reineiarn…

Så du kainn jo tenke dæ det avhøret…

Æ e jo en enkel,

sjenert gutt fra landet,

og va livredd i avhøret me han lille med politimerke på jakka,

og en svær samekniv i beltet..

Vess du ikkje ordna fram de tjyvslakta reinan på en heilt grei måte,

så ska du vette at æ kjenne en reinslaktar,

som ikkje e nevneverdig reinslig...

Det ville være enkelt å ta dæ me tell han,

og kviskre førrsekti i øret hannes at du lika dattera hannes,

kronjuvelen i livet hannes,

og at æ nokså sekkert,

ja,  sånn bortimot 110 prosent sekkert

veit at du har vært å døppa veiken i honningkrukka hennes,

og at det sansynligvis e en liten tykjelømmel som han snart blir bestefar tell...

Tænke mæ at du ville ha synes omskjæring ville vært en liten tur

i parken i forhold tell det han ville ha gjort mot dæ...

Vess æ sa det!!

På to tre straksa hadde æ telstådd et tjyvslakt æ aldri hadde begått,

i tellægg tell et par tjyvslakt tidligare i år

som æ i hvert fall ikke hadde begått,

i rein redsel…

Særlig ætter at han la tell:

Dijnn gnom av en avdanka kjønnsfrosk!

Trur jaggu vi må få han reinslaktarn tell

å kastrere dæ,

og laga et ekstra rævho... Tell dæ!!

Æ trur du like smerte,

men vess du ikkje fluksens gjør som æ sei,

ska æ kjør ræva di fast i en svenskpelk,

og via ei talje reinne dæ tom førr tarma,

før æ smør dæ inn i honning og bette dæ fast over ei mautua!

Det va heldigvis enkle forhold hos politilænsmainn,

så da han i et ubesinna øyeblikk duppa av,

stakk æ av!

Stjal mæ en gammel snyscooter,

før ørna kom og tok dejnn…

Kom mæ på et vis heim,

uten at æ veit heilt korsn….

Æ e nu gådd i skjul på ubestemt tid…!!

Småviltjakt og andre betraktninger i høstmørtna...

Da va årets småviltjakt over,

uten at det her ska nevnes nåkka som helst om fangsten…

Det e rætt og slætt et ikke-tema,

og omtales og bortførrklares lætt med at:

Eventuell fangst e rein bonus,

det e turopplevelsen som står i høysæte…

Du snakke om sjølbedrag i ypperste klasse…

Det vil altså sei at en tell dels stor del av den mannlige befolkninga,

mæ sjøl inkludert,

går mainn av huse,

en gang i året…

Ja, nån bevilga sæ faktisk ækstra fridaga,

førr å gå på dejnnan jakta,

førr det e så manndig og tøft,

og får ut urmenneske i oss…

Jau, va det ikkje fa…

Med ganske få unntak,

e det ikkje mange som kjæm heim igjen med sækken full av fjærkre…

Og bære sånn førr å konstatere det,

æ snakke ikkje om sånn småviltjakt,

korr jægeren kjæm heim med tom konto,

og førrtæll at både våpenet og sækken har vært omkransa med dun,

men at sækken dessværre blei full av småkryp som slættes ikkje e etanes,

og att våpenet må smøres inn med heilt andre ting enn våpenolje…

Ænkelte har vel i dejnn type jakt opplevd vådeskudd de ikkje har

kjent smerten av førr åtte tell ni måna ætterpå,

og så har vådeskuddet fulgt dæm ræsten av livet…

Men altså…

Ka får tellårskomne gubba som mæ,

tell år ætter år,

å klatre opp i fjellskrenta,

som han Atle Skårdal i sine glansdaga ville ha sagt ikkje va faranes førr folk,

værken med eiller uten ski…

Dær korr ikkje engang sauan går,

og sjøl ravna og ørna kunn sætt ræva ner når han e peise blankstilla…?

Spørsmål 1: Trur vi verkelig at vi klare å klatre opp dit?

Spørsmål 2: Trur vi at vess vi bære klar å komme oss opp,

at dær i så faill e fuggel?

Spørsmål 3: Trur vi, at vess vi kjæm oss opp dit,

og dær e fuggel,

at vi klare å hoille dejnn skjælvanes muskelmassen

vi før kalte kropp såpass i ro,

at vi har en mikrosjanse tell å å træffe nåkka som helst,

og da ailler minst en fuggel som kjæm i tohundreogfæmogsøtti,

uttaførr skytbar avstand,

og som bruke absolutt aille skjul dejnn finn på ferden sin???

Svaret e, at ætter de første to tell tre uke ætter ei sånn mislykka jakt,

så byjnne vi sakte men sekkert å førrtrænge siste jakta…

og har et klart JA på aille dissan spørsmålan...

I løpet av tre måna,

har vi fådd bortførrklart aille bomskuddan med såpass god margin,

at det enten må kjøpes nytt våpen, ny ammunisjon, ny jaktdress,

nye sko, eiller ailler helst alt sammen!

Når vi da står dær,

et par uke før jakta,

med alt dettan fine utstyret,

har slætta aill tidliar erfaring,

og har oppgradert sælvtilliten til århundrets mesterjæger…

Det e da vi blir heilt ælg…

Ja, faktisk som ælg i brunst…

heilt tell jakta e over...

Aill førrnuften førlat den skolten som påberope sæ å ha førrstand,

og sætt sæ i skolten tell et nåkka mindre hau,

som da dræg oss opp i fjellheimen…

Mens pumpa fleire ganga i timen true me å sprænges,

og fråden står ruindt kjæften på oss…

da e aill jaktetikk om kun å skyt på vilt du sekkert kainn artsbestæmme blåst!

Og da snakke æ skikkelig blåst…

Æ har såpass mange ganga skotte på flokka,

som viste sæ kun å være prekka på synet idet æ va i ferd med å svime av av utmattelse…

Æ hadde sekkert skotte på småtittinga,

eiller om så ho svigermor fauk førrbi i vingedrakt…

Det siste e så usannsynlig,

at æ uansett ville ha skotte,

førr æ ville ha trudd det va ei rype i førrkledning…

Og det ville det jo i aller høgaste grad ha vært…

i dettan tellfelle ei hælsikes burugla inni rypedrakten…

Som han sa eine kompisen på jaktlaget:

Vess ho svigermor sku ha vorre med i fjellet,

og kom tell å ramle…

Så trur æ faktisk æ heiller hadde latt ho ligge dær,

einn å hjælpe ho opp…

Æ kunne jo bære ha lagt mæ i skjul,

og kanskje ha skotte et par ræva på åtet…

God eller dårlig Karma…?

Æ trur æ træng en ferie…

For her om kvelden æ sku heim fra jobb,

så gikk æ å prata med en kollega i mobilen…

Mens æ gjør det, leita æ som fa.. ætter mobilen æ hadde

da æ gikk fra kontoret førr litt sida…

Æ hissa mæ meir og meir opp førr at æ ikkje finn den…

Dær går æ altså å ransaka mæ sjøl,

tell å med på de mæst intime plassa,

sælvfølgelig uten resultat,

i hvert fall ka angår søket etter mobilen…

Førrtvilt og febrilsk leitanes,

mens æ vurdere å lægg på samtalen med kollegaen,

førr å gå å reng fra fasttelefon tell mobilen,

og da kan søk den opp etter ringelyden…

Går så førrbi et speil,

og blir søkkførrfært!!

Jammen førtæll ikkje speile mæ,

at æ går å hoill mobilen mot øret, gitt!!

Flirte nu tell mæ sjøl,

og konstaterte at æ i hvært faill slapp å leite meir ætter mobilen…

Ættersøk avblåst!!

Blei jo ikkje likar av han fyren æ traff på parkeringa på Coopen i går…

Det vil sei, æ traff kjærringa hannes først.

Et lite grått frø av ei kjærring,

som sku prøve å præsse sæ inn

der æ skulle parkere…

Æ blei så irritert at æ vrængte opp døra,

ætter at æ hadde tadd plassen hænnes,

og brølte bort til ho:

”Jævla drittkjærring av et bøllefrø!

Sånne som dæ sku hute sæ å hoille sæ heime,

og faen ikkje vise sæ ute i trafikken!!

Eiller når æ tænk mæ om,

ikkje utaførr døren i det heile tatt!!”

Dæven korr lætta æ blei over å få ut litt edder og gaille,

og æ plystra lætt mens æ byjnte å gå fra den

dirranes, gaulanes kjærringa i bilen,

som nu sto lætt feilparkert!

Æ ante i sidesynet da æ passerte,

at bakdøra tell bilen kjærringa satt i spratt opp…

Ut spratt det 180 kilo daukjøtt,

og mett oppå skuldran satt det ei ert,

som ikkje va grønn, men aldeles illrød…

Æ rakk å høre:

”Ka va det du kalte kjærringa mi,

dijnn frække lille slogpong av ei hyene…”

før æ tok av fra bakken…

Har ikkje opplevd sånn aksellerasjon sian

æ fikk akutt diare i et lyskryss i byen førr et par år sian…

“Houston…

I have had a lift-off…”

ljoma gjønna haue mett…

men æ kuinne et øyeblekk ætter konstatere at

”The eagle has landed…”

Skjønt eagle…

Æ va nok meir som ei pjuskat sjur dær æ lainna

i en handlekurv fjorten meter uinna take-offen…

Dær sto lainningskomiteen og tok imot,

og det va utrulig mykkje kraft i det daukjøttet æ hadde sett i sta…

Han tok mæ og vogna,

mosa oss rætt inn i ei rækka me vogne,

sånn at æ nu satt innespærra som ei burugle…

I ett grep reiv han av den dærre pollettingsten,

så det va ikkje gjort i ei handvending å få mæ ut,

verken med eiller uten pollett

”Dær kainn du sett dijnn hælvettes sjettlugg”,

kom det i fra erta,

som nu va byjnt å få meir rosa farge,

dær han bar kjærringa på armen,

og fauk inn i butikken…

En vekter kom etter ei stund å prøvde å få mæ laus,

ætter kvært to vektera tell,

men ikkje faen…

Byens brannetat hadde fådd klept mæ ut en gang før midnatt,

Og da va coopen stængt…

Æ fikk nu filulert litt inni den handlevogna…

og tænkte at enten har æ aldri hatt Karma på mi sie,

eiller så har dejnn reist på ferie før mæ,

eiller så e karmaen min som eiarn..

mæktig dysfunksjonell mæsteparten av tia!!!

Sekkert dæffør æ traff ei hyggelig bekjent,

som sa æ kuinne få låne bikkja dæmmes på jakt…

Va ikkje nåkka jakthund,

men den va utrulig god å finne fuggel!!

Æ va i ferd me å sei ja,

tell tross førr at har ei historia i

Føreninga førr kjønnslemlestelse,

(nettopp på gruinn av ei bikkja!!)

da ho førrtælte at gubben akkurat nu lå på sykehuset

førr at bikkja hadde snubla han rætt inn i en steindunge…

Æ fikk stotra et førrsektig unnskyld,

men æ har en avtale æ må nå,

før det blei meir prat om bikkja…

Ha en fortreffelig ettermiddag!!

En dag hjemme hos oss...

Førr en dag!!!

Greit nok at æ av og tell sånn innimella kainn vær mainnssjåvinist,

eiller en liten smule egoistisk,

førr æksæmpel på en liten fesketur vi hadde her førr ei god stund sia…

Vi va altså ute å feska ,

og her e vi, kjærringa og æ,

så fikk æ en torsk på, rundt tre kilo,

på stang må vite, med min bæste sluk,

Og ka skjer?

Æ svenga sælfølgelig fesken inn i båten tell kjærringa,

førr at ho ska ta den av…

Men av en eller ainna merkelig grunn,

ga æ ikkje slakk på snøret,

så stanga va i fullt spenn da ho bøyde sæ ned mot fesken...

Som i sin tur sprella sæ laus,

og sluken for i tohundreogfæmti mot handa som va på tur ned...

Kroken gikk sælfølgelig tvers igjønna fengern hænnes...

Æ synes jo dettan va ærgelig,

vi hadde jo akkurat starta feske...

Heldigvis va hjelpa nær...

Æksen hænnes va åsså på havet,

og kom bort tell oss.

Det viste sæ at han sku på land,

så da fikk æ overtalt han tell å ta kjærringa med,

sånn at æ heldigvis kuinne feske videre!

Æ fikk mykkje fesk,

men han fjotten av en læge som behandla fruen,

klepte suinn den bæste sluken min...

Æ trur det gikk sånn høvelig greit med kjærringa,

sånn at ho fikk laga feskekake av fesken æ fikk!

E jo ikkje nåkka å bæse over et lite holl i fengern…

Men æ synes jo ikkje at dettan e nåkka gruinn førr kjærringa

tell å harselere med mæ såpass som ho gjor på kjøkkenet i går kveld…

Førr det første va æ jo sliten,

ætter en lang dag på jobb i Oslo,

fly heim,

og ikkje ett minutt middagskvil…

sia vi fauk rætt på kulturhuset på konsert…

Det normale ville jo her vært at æ fikk satt mæ ner i godstolen med ei pils,

mens ho styra med matlaginga,

da æ rægna med at husvask va gjort før æ kom heim…

Tell tross førr at ho va å fikk sæ en skade,

(læs: tidligere blogg om helikopterhenting…)

og ikkje e heilt i toppslag,

fauk ho nu rundt på kjøkkenet som en blækksprut…

bægge arman susa rundt mens ho ordna kjøttbolla,

ho åpna skuffe med den freske foten,

og æ ville ikkje ha blidd overraska vess ho samtidig hadde vaska golvet med ainner foten…

Nevnte æ at ho samtidig hadde en pizzadeig  og en horndeig klar,

korr æ va bakt inn i ferdiggjøringa…

uten at æ va klar over det…

I mett hau,

va æ altså seks desiliter inni dejnn halvliteren æ hadde åpna,

mens hjernen va delvis langt inni jobb,

og halvveis inni vakum,

da det gikk opp førr mæ at ho prata tell mæ som om æ interaktivt sku ha fanga alt dettan inn,

OG allerede synkronisert aille mine bevægelsa og aktiviteta om det ho va i gang med…

Æ ska sei dokker en teng…

Det som foregikk på kjøkkenet minna vældig lite om synkronisering,

og æ ante terrorisering og megafeminisme lang vei…

kainn-du-ordne-femten-langpainne-med bakepapir-

mens-du-henta-den bollen-som-står-i-kjøleskapet-

og-tar-ut-smøret-og-saltet-og-foodprosessoren-

og-raspe-dejnn-osten-og-sjekka-om-vi-ska-ta-dejnn-

skinka-eiller-dejnn-scorizzoen-eller-dejnn-ainner-pølsa-eiller-de-fire-ostan-som-ligg-

i-frysarn-her-oppe-eventuelt-i-en-av-fryseran-nede-

og-mens-du-e-nede-ser-du-om-vaskemaskin-e-ferdig-og-om-tørketrommelen-e

ferdig-og-eventuelt-sætt-på-en-ny-og-sjekk-om-vi-har-nåkka-lættvindt-tell-middag-i-morra…

Nu e æ ei ænkel sjæl, og her va basale krav stærkast…

Så æ oppfatta det siste punktet ,

om vi hadde nåkka lættvindt mat tell i morra…

og tok opp nån bita med ferdigpizza,

og sa at æ sætt mæ litt ner å ser på TV…

Dæven, då blei det lyd i høna…

Og lyden blei såpass høg,

at urdyret inni mæ,

drog mæ opp,

og satt mæ i arbeid,

I rein redsel førr konsekvensan…

Æ ante ikkje ka æ hoildt på med,

og æ va gjennomskua i løpet at et brøkdels sekund…

Kainn-du-ta-ut-ut-det-brætte-fra-ovn-

åsså-lægg-du-ost-og-skinke-og-sopp-

oppå-åsså-sku-æ-ha-hadd-dejnn-ainner-dingsen-som-ligg-på-spiskammerset-

eiller-i-kjellarn-eventuelt-på-hytta-og-samtidig-mens-du-

sannsynligvis-må-i-kjellarn-

kainn-du-sætt-på-en-ny-maskin-

og-lægg-i-trommelen-det-fra-maskin-

og-lokk-det-vinduet-som-står-åpent-

og-se-om-du-finn-nåkka-middag-tell-i-morra-

åsså-lure-æ-på-om-vi-har-nåkka-tell-kaffen-

vess-det-sku-kom-nån-tell-kaffe…

Hjernen min va i bæste faill kommen tell bakepapiret litt lengre opp i teksten,

og kroppen min va ikkje kommen lenger enn tell

klargjøring av pilsa som sku kom inn…

Det va ikkje et vakkert skue…

og æ va ikkje et øyeblikk synkron me verken mæ sjøl eiller tankan mine…

Æ spainn ruindt mæ sjøl i sirkel bægge veia samtidig,

såpass at eikvær bikkje som klargjør sæ førr lægging,

ville ha vorre dobbelt misunnelig på spinnefrekvensen…

og æ førrbainna mæ på at kjærringdyret bevisst hadde gjømt gryteklutan…

Æ sku då faen ikkje tap ansikt…

Æ tok tak i foodprosessoren,

drylte salt og smør i bollen,

som æ så raspa,

stappa opp i skinka,

sammen med litt scorizzo,

og hoppa inn i vaskemaskin…

Ordna samtidig nåkka fra gårdagens vask tell middag,

og tok med mæ det lause vinduet opp tell kaffen…

Tvangstrøya slapp æ å sætt på sjøl,

og ætter tre uka på valium ser æ kanskje,

muligens,

delvis positivt på mulighetan tell å komme heim sånn like før jul…

Hælvettes sauejævla...

Æ har ærklært krig mot sauan oppi Tømmeråsen!

Alt vi planta ut, et dæm opp,

tell å med liljekonvallen,

som e giftig som fy førr menneska,

har dæm gnogge i sæ,

og dæm tok græssløken vårres tell dessær!

Dæm drit å pessa ner heile utearealet vårres,

så det stanke bædi i heile området!

Æ sku opp på hytta nu i ettermiddag førr å ordne nåkka,

å fra æ stoppa bilen,

hørte æ at jævlan va oppå hauen vårres!!

Nu! Tenkte æ! Nu har æ jævlan,

æ ska skræmme livskiten ut av dæm!

Det sku vise sæ at det va akkorat det æ gjor!!

De va i skjul av hytta, så æ lista mæ opp stien...

Så heiv æ mæ rundt hjørnet mens æ brølte et eller ainna sykt...

Det e andre gangen på få daga at æ ser sau i fritt fall...

Bjellesauen stoppa så brått å tygge,

at det datt ei halv gresstua ut av det lamslåtte fjæset,

og et brøkdels sekund seinar svevde ho uttaførr kanten... I sakte film!

Lammet som stod igjen,

hadde ikkje lært sæ å rygge,

så han satsa på et utfall rætt imot mæ!

I samme sekund satsa æ rætt imot han!

Om det va redselen,

eiller om han handla bevisst,

ska æ ikkje spekuler i,

men sprættsauen hoppa opp,

og passerte i skulderhøyde,

førr ikkje å sei spaserte på skuldra mi,

mellom mæ og hytteveggen...

Idet han e på tur inn førr landing,

spenna han holl i teltduken vi har framførr inngangspartiet nu tell vinteren...

Mens han gjør dettan tigerspranget,

drit han konstant,

ikkje små harde perle,

men blaut jævli drit som reinn nedover skuldra mi og heilt ner i skoen!

Han hadde sånn fart at det va såvidt han klarte å stoppe før stupet på den sida,

og der e nu to meter lange bremsespor ætter han i molda!!

Straks ætter va han borte i landingsområdet tell mora,

Og dær sto de å flirte tell mæ...

Etter dettan nevnte saueangrepet her om dagen,

har æ altså ærklært krig mot sauan,

og sværga at æ ska få tak i en av jævlan!!

Mett største håp e å få heilgrilla et lam!

Det e det minste vi førrtjæn,

ætter all terroren de har gjort oppå hauen vårres!

Et glupt hode tipsa mæ om å fikse hollet sauen laga i duken med gaffa,

og da va æ straks over på et smart triks førr å få fanga en av terroristan…

Æ hadde læst om gamle viltfelle,

korr man enten sætt dæm opp med selvskudd,

eiller ei læm som dætt over dyret når det e kommen inni…

Æ va så oppkarra å førrbainna på de dærre førrvokste bomullsdottan,

som bære fær rundt å omgjør fint græss tell førrbainna illeluktanes guanogjørme,

og du kan jo knapt sætt ner foten i utmark

uten å træff innertiar på ei sånn dærre gynganes grønn kaka…

at det tok mæ ikkje meir enn et par tima å få laga ei duganes fella!!

Æ torte ikkje å gå førr selvskuddvarianten,

førr det går jo stadig bærplukkera førrbi,

og æ ville jo ikkje ha et mord på samvittigheta…

Tjyvslakting e en ting, men mord…nei!

Ikkje førr det, vi har mykkje store myre,

og vannet nedførr hytta e djupt…

Ting kan fort bli borte dær…

I alle fall, fikk grovve ei holla,

som sånn høvelig akkorat sku passe en sau…

og tellfeldigvis hadde æ ei stor steinhella,

som æ så vidt fikk baksert over holle, tung som ho va…

Æ måtte bruke talje og kjætting førr å få ho på plass,

og det va et svartens liv å få ho tell å balansere på utløsarn…

Æ va i det heile tatt usekker på om konstruksjon va førr stor og tung…

Kanskje lammet ikkje ville utløse læmmen…

Fella va klar, nu va det bære å lure en av ulldottan i den…

Det sku vise å vær vanskeliar enn først tenkt…

Tell tross førr at æ hadde størta fleire bøtte me flott græss neri gropa,

va det ikkkje antydning tell at dæm så mykkje som lukta på å gå bort tell fella…

Æ e jo ei utålmodig sjel,

så æ fant fort ut ei ny telnærming…

æ kuinn jo kle mæ ut som en sau,

førr å lure nån av de ekte sauan bort tell fella,

og ailler helst i fella…

Det e nok her æ får en logisk brist i tankerækka…

Førr det æ videre gjor…

E ikkje nåkka vi skriv om i dejnnan blækka…

Æ fant altså ut,

i stor, lang visdom,

at æ sku kle mæ ut som en sau…

førr å lure en av ”frendan” mot fella…

Så…

Altså…

Stjal et av fruens fantastiske saueskinnsfella…

Som ho i lange nitidige tima hadde sydd sammen…

Skamskjærte det tell nåkka som skulle bli en fiktiv sau…

Det vil sei mæ, inni delvis vællykka bita av saueskinn…

Fæsta tell kroppen me gaffateip…

en sterk utgave, må vette…

I mett hau, va æ det perfækte bilde av en sau,

som burde teltrække enhver ainna sau…

Æ hadde sågar kasta aille menneskeliknandes plagg,

sånn at dejnn fiktive sauen ikkje sku vække mistanke…

Første sau som kom i nærheita,

sku æ klæppe tak i,

og dryle ner i gropa…

Teori og praksis kan vær ufattelig fjærnt fra kværainner…

Fakta e, at æ næppe teltrakk mæ ainna einn gribbe og ainner åtseletera,

som førr æksæmpel journalista…

Dokker må jo ikkje vær synsk førr å skjønne at æ va naken uinner fellen…

sku jo avgje minst mulig lukte av menneske…

Satan korr teit man e…

Dær gikk æ å bræka,

me bjellen i feil ende, og ganske lydlaus…

Å hadde ikkje forberedt mæ et mikrosekund på at det kuinn vær værsaulam i flokken…

Ætter mett første førsektige bææææh,

Kom det et sånn værsaulam i fullt firsprang…

og æ va et brøkdels sekund fra å bli værfast me tjue kilo bædi oppi reversibelen…

Æ fikk heldigvis snudd mæ,

og ga han en direkte uppercut,

såpass at han tok tælling og fullstendig Kåre-Bjarne

mens han va i fult driv mot mæ….

Sælfølgelig tok han me sæ heile lokkemekanismen,

saupa me sæ mett vakre legeme,

og drog oss inn i fella…

Som hermetisk lukka sæ rundt oss…

Dær lå æ,

som et hermetisk lukka lik,

inntylla i brunstig værlamull i fjorten tima før nån faint oss…

Vess æ hør en jævel som bære så mykkje som mumla om værull,

ska æ korve han så inn i gamperæva langt ner i nærmaste myrholl,

at vess han vaka som fugleskræmsel i indre mongolia uten læmma på kroppen,

ska han rægne sæ som ækstremt heldig!!!

Dæven gaffa e vanskelig å få av kroppen…