Vinter og frost som straff...

Æ har en teori,

Det vil sei, æ har mange teoria!

Ikkje at æ har satt mæ inn i,

og grovve en masse førr å finne mine aner,

altså skikkelig slæktsforskning!

Men æ har tænkt,

særlig nu i sprængkulda,

på ka slags alvorlige tvangstanka,

eiller sinnslidelsa mine forfedre hadde,

som gjorde at dæm grodde fast her oppe i iskanten!

E det tilfeldigheite,

eiller finnes det ei god førrklaring?

Einten så hadde tidlig slekt av mæ naturlig pæls,

som gjor at de klarte sæ bedre i kulda,

Ja, ikkje sånn at æ får utrulig løst å klatre i trær når æ spis banan,

men førr i det heile tatt klare sæ igjønna vinteren,

ville det vært naturlig med pæls!

Eiller så har en eiller ainna fjern slektning gjort,

unnskyld uttrykket,

et såpass kukstykkje,

at vi sku bli straffa i generasjona etterpå!

Æ kainn jo skjønne at en tøff liten sprættskit av en same,

fangstmann og jæger som æ trur slækta mi va,

gikk litt førr langt nord en dag,

og havna her oppe!

Men ka fikk han tell å bli her,

med de vintran vi har?

Æ trur ikkje akkurat at det bugna av kvinnfolk her oppe,

på den tida!

Va jo sekkert behagelig stille å rolig her,

uten førr mange østlendingssnobba,

førr ikkje å snakke om de som det bugna av her i dag,

de med ei heilt ainna farge…

i nasjonalflagget sett!

Så ka kuinne han ha gjort galt,

heilt aleina som han va her oppe,

som ailtså har gjedd oss straffa vi enda slit med??

Teorien min her,

e at vårherre sjøl,

og han ainner karn med den rare foten og utveksta i haue,

har slåst om den enslige stakkarn oppi isødet…

De har sedd på kæm han vil gå førr når det blei som verst i ensomheta…

Og sian han va en av de første her oppe,

va det han som fann opp tjyvslakting av rein,

tømming av multemyre,

og nån ainner folkesporta i nord!

Med sånne aktiviteta,

har nok vårherre ikkje sedd det likt å ha han på sett lag,

og bedd han med klauvfot å vælle først!

Så, sian han va nødt å ta han,

plasserte han tykje han først øverst oppe på pynten av Norge,

korr han raskt så at med den farta han rydda og brant skogen,

Ja, førr der e jo ikkje nåkka igjen i dag…

så tok han ikkje sjansen på å slæppe han inn i hælvette,

førr han ville jo ha brent opp all fyringsveden hannes på ei vekka,

og da måtte han finne på ei nødløsning…

Ætter å ha tenkt sæ om,

og ikkje minst hørt på lappen som klaga over

korr inni helvette kaldt det va her oppe uinner iskainten,

kom han tell at det å fryse,

e minst like ondt som å breinne sæ,

og dermed hadde han et alterantivt hælvette på jord her oppe i nord!

I årans løp,

har nok slækta og andre som havna her oppe,

førrfrøsse korttidsminne,

så kvært år når vi skal vurderes av de to nevnte herrer om eventuell overfløtting,

skjer det på sommarn!

Da blir vi blenda av all lyset og fargan,

og på grunn av det dårlige korttidsminne,

så sei vi at vi vil bli…

Va nu bære nån tanka æ gjor mæ på morraparten…

Vinter e mykje oppskrytt!!

Jau, va det ikkje likt sæ!

Her har man diskutert opp og i mente om masse rognebær betyr masse sny,

og det e ikkje måte på korr aille førrståsæpåera har argumentert førr sine synspunkt!

De mæst positive sverga tell at trean ikkje kainn bære tungt to gonga i løpet av et år,

ailtså ikkje både masse bær, og seinar masse sny…

Mens de mæst tungsindige som spis kilosvis av lykkepilla,

aillerede et par måna før vintersesongan starta,

som da igjen blir like etter at vintersesongen e avslutta…

e sekker på at greintunge tre med rognebær,

betyr greintunge tre med sny seinar på sesongen,

og da masse sny,

som igjen generer enda større inntak av lykkepilla!

Tell begge parta e det nu bære en teng å sei:

La tungsinne flomme,

og græv dokker ned i tide!

Ja, førr man treng jo ikkje brilla på snytskaftet,

førr å se at rogna nu e dobbel greintung i oktober,

i og med at ho nu har både kilosvis med bær,

og tonnesvis med sny på sæ!

Det lova ikkje godt i det heile tatt,

Og Gud veit ka vi har gjort som må straffes sånn!!??

Satt dejnn eine morran og så ut på de fantastiske høstfargan,

og tenkte smått at det e en vakker verden vårherre har skapt!

Va vel ikkje kommen lenger enn tell andre slurken av kaffen,

da han sjøl fant ut at han sku male om heile høstbildet,

og sendte oss blanke ark og fargestifter tell…

Det blanke arket,

i form av sny og slaps som faktisk gjorde ailt kvitt i løpet av et nanosekund,

blei levert uten tellbehøre…

Og kjeinne æ han rætt,

så e han blidd så distre at han har glømt fargen,

eiller i beste fall har sendt det med en distributør som ikkje levere førr tell våren,

en gang utpå sommeren!

Så dukke det opp,

ikkje bære hos en,

men hos en haug med folk som leve fantastiske liv på fjæsboka:

Førr en fantastisk nydelig dag, ute og går på hvite silkesletter,

pusten damper i deilig frisk frostluft, livet er herlig!

Sku dæm ikkje ha vorre facerape så grassat,

at vess de har nærma sæ et tastatur igjen,

så har de fådd kronisk elveblæst ala byllepæst!!

Og bære så det e sagt,

vess det dukka opp en einaste tuilling tell,

som ska førttæll mæ om julestemning eller silkeføre,

og korr inni granskauen koselig det e med sny…

så ska æ mose han så langt ner i djupsnyen,

at det ikkje e mulig å finne ned tell han med en brønnbor en gang!!

Tell alt overmål,

så får vi ikkje en gang lov tell å kos oss med elendigheta aleina…

Førr best som vi har ladda opp med heilt blodfersk bainnskap,

og sku tell å sause ner østlendingan med nordnorsk samsalt ordkunst,

så har dæm pinadø klart å skrekke sæ tell samme været der nede!

Det endatell de tiliar i år klarte å skrike sæ tell skikkelig dårlig nordnorsk sommer!

Skjønt, det va nu bare på liksom,

førr de vill jo fortsatt ha 10-15 grader,

det e nu det kaldaste dæm klare,

og det e jo ikkje dårlig nordnorsk sommer før vi har temperatura langt uinner null grader!

Helvettes misunnelige hassagaidda!!

Nu har dæm vel pinadø tenkt å sentralisere det nordnorske været åsså!

Vi her oppe e jo meir interessert i en byttehandel,

at vi i hvert fall hadde fådd et par gode østlandssomra i bytte førr det nordnorke været…

Men de blir nok å gribbe permanent tak i det åsså,

sånn at det vi sett igjen med,

e at været fra ishavet ramle ner tell oss,

så vi får det einnu verre!

Men en teng e sekkert,

de blir aldri å kuinn ta språket vårres tell sæ…

Snakka med en østlending,

på en av de kaldaste dagan de hadde i sommar,

Æ trur han va nere i tretten og en halv pluss…

Nå er det jaggu kaldt! Baintes han…

Hæh!

På den kaldaste dagen her oppe,

måtte tell å med gåsa ha ekstra dun på gåsa,

så ikkje æggan sku fryse,

og vi måtte dekke tell småvann og elve så de ikkje sku fryse tell,

vi trengte ikkje en gang å ha kontakten i tell fryseboksen!!

Hadde en stakkar her oppe kommen med en sånn uttalelse,

og kailla det førr bainnskap,

så hadde han einten blidd innlagt,

eiller stæmpla som evig trålportjagar,

med ekstra knekk i håndleddet!!

Nu e det pinadø på tide æ vinn i lotto,

Så æ kan kjøp mæ ei sydhavsøy æ kainn pakk sneppæska å fær tell!

Endelig vinter, eller helst: elendige vinter!

Så va det på han igjen…

fuill vinter, med snøstorm og kaos i løpet av et døgn!

Ja, førr egentlig har vi ikkje fire årstider her oppe,

vi har bære to innstillinge på været,

det e kjøleskap eiller fryseboks,

og begge innstillingen finnes i både tørre og våte utgava!

Etter fire måna med tell dels dårlig kjøleskap,

altså mellom to og åtte grader og høy luftfuktighet,

vridde vårherre termostaten om tell fryseboks i går!

På en av dagan med mest nedbør,

betydde jo det 20 cm snø i løpet av nån tima…

Det e litt tidlig,

førr aille traktoran og brøytebilan e ikkje klar enda,

de driv einnu og kosta og tar opp strøsand fra forrige sesong,

og det e et fåtall som har fått smidd sæ nye ploga og fræsa!

Sesongen førr sommerdekk e så kort her i nord,

at det e et fåtall som gidda å lægg om!

Det va en ettermiddag her på forsommarn,

altså i slutten av juli,

æ mota mæ opp tell et dekkskifte,

det hadde jo tross alt vært opphold og over ti grader i over en time…

Tida fra æ henta de to første sommerdekkan i kjellarn,

tell æ va oppe med de to neste,

e knapt målbar,

men på den tida,

hadde det snødd ti cm!!

Æ hadde heldigvis markert plassen æ la de to første dekkan på,

med ei brøytestikke,

så æ klarte å grave dem fram,

og få dæm i kjellarn, før de blei borte i den evige snø!

Det va egentlig ikkje så verst,

førr det e mange ganga sommerdekkan ikkje engang blir vurdert tatt ut av kjellarn!

Det va en kar som va glad førr dettan,

det va han Røder, snyfræsarn og min symbiose fra forrige vinter!

Det va en godt trent,

og hissig liten rakker som stod å trippa utførr her i går kveld,

i den verste snøfokken æ har sedd på denna sida av sankthans!

Det e jo en måned sian han fauk tell fjells,

korr han har kosa sæ i snygrensa heilt tell nu!

Dær stod han ivrig og nappa i startsnora,

og va klar tell innsats!

Æ blei så glad førr å se han,

at æ klæmte han godt rundt utkastartoppen,

og sprang etter en godbit tell han,

det vil sei full tank…

Han nappa sæ kjapt i gang,

ga mæ en high five med utkastarsveiva,

og så va han i gang!

Så lenge det e sny å ta sæ av,

e æ trygg på han,

og etter han va ferdig med gårdsplassen,

va det rætt ut førr å ta sidegaten!

Har ikkje sett han sian,

men æ regne me han dukke opp så snart tanken e tom!

I følge værvarselet,

vil han Røder ha meir enn nok å styre med nån daga!

E vi ordentlig heldig,

har vi sekkert 1 meter sny før helga e omme!
Æ hate vinter!!
Sny kainn jo ikkje brukes tell mykkje ainna enn å stå på ski,
og det e åsså mykkje oppskrytt!
Når snyen og kulda kom såpass tili,
betyr det jo bære at æ har sju tell åtte måna framførr mæ,
i rein hatmodus,
så det e bære å stålsette sæ!!

Post postludium scrotus scavankus...

Da vil æ bære si takk tell alle som har bidratt tell,

at den førr mæ allerede sønderknuste selvtilliten,

e blidd einnu lavare…

Det e ikkje grense førr korr arti det e å apes,

å huindse med mæ når æ har vært åpen og blottlagt sjela,

førr ikkje å sei heile kroppen…

I hvert fall de tell vanlig mæst mørklagte dela av den…

Etter halvainna timers sårpleie på morran,

i den grad det går an å kalle det førr pleie…

har æ skjønt ka øm og kjærlig omsorg e!

Samtidig e vel likvake meir rætte ordet å bruke…

eiller kanskje ikkje...

ettersom æ læs på Wikipedia at likvaken va førr å berge liket fra onde ånder…

Det må æ jo i høyeste grad sei det e førr seint å berge det fra!!

Det likstellet æ foretok på morran,

va meir en renselsesprosess førr å minnes de gode opplevelsan,

mens det reint fysisk va som å vaske en dårlig sydd kjøttrull,

skjønt æ veit ikkje om de lages så små,

og om det e mulig å få dem så stygt sydd…

Ja, det e såpass lite igjen av ”liket”,

at ved ei eventuelt minnestund,

hadde det nok passa best med salmen:

O salige stund uten like…

Så prøve mainn å snike sæ førrsekti inn på jobb,

i håp om at det i hvert fall en dag denne uka sku være stilt om et halvt avgnagd skrotum…

Men, nei!

Heile kontoret va gjort om tell et helsikes hundebur!

På tastaturet mett satt det et loddent vesen:

Det va gitter førr vinduan,

hundeseng uinner kortorpulten,

vannskål og matskål va på plass,

Ja, der va godterier i form av tyggebein og hundesnacks,

og et par hundeleka hadde fådd plassen tell kontorstolen min…

Kæm som sku tru at aille på jobb etter eget utsagn har så mykkje å gjøre…?

I løpet av dagen har det jo hagla med kommentara av type:

Veit du katti huinndagan e?

Blir du med på agility i ettermiddag?

Pynte dokker med huinnkjeks heime?

Nu på slutten av dagen har det meir gådd over i grovar humor, av type:

Ska du heim å ta kjærringa i doggystyle??

Gjør det nu i så fall ikkje i bakgården!

Ka slags pinne e det du da kjæm med?

Ringelyden på telefon min va plutselig hundebjeff,

og et brøkdels sekund stod hjertet heilt stille…

Æ kjente ilinge i ryggraden,

og det røkka kraftig i stingan…

Men etter åttogførti slag med et bailltre,

kainn æ love dokker at telefon e like stille…

på permanent basis!

Nu har jo æ i løpet av siste uka læst mæ kraftig opp på hundegalskap!

Og etter episoden med telefon,

som må kunne sies å være en periode med voldsom aggresiv oppførsel,

har æ allerede konstatert ett av symptoman…

Krampeanfall fikk æ jo av all jævelskapen som møtte mæ på jobb,

uro og angstanfall har æ hadd sian angrepet,

smerte og uro rundt bittstedet,

samt generell sykdomsfølelse træng æ vel ikkje å nevne at æ har og har hatt…

Vess æ e klar og orientert mellom anfallan,

ikkje utvikle koma og lammelsa i helga,

eiller daua uinner et av krampeanfallan,

e det en vess sjanse førr at at æ bære simulere og overspille,

og at æ kanskje e tellbake etter helga!

Ha ei rabiesfri helg alle sammen!

Postludium kjønnslemlestelsen...

Ja, ja, så fikk kjærringa rætt likevel....
det e altså en hund som e trent opp på liksøk,
som tok tak i mine edlere dela...
Sterkar bekreftelse på at det e fuillstendig dødt der nede,
går det vel ikkje an å få...
De veit ka de søke etter de jævlan...
så med en selvtillit som en uteliggar ville ha misunt,
dreiv æ gatelangs i nån tima mens æ spekulerte i korsn æ lættast kuinne,
som det så djævelsk fint heite på fræmmedlandsk,
vaporisere fra jordas overflate...
Førr uinnvidde,
betyr dettan,
at æ fortar enn lysets hastighet,
gjerna måtte ha førrsvuinne i et djævelsk stort holl i bakken,
og blidd borte,
i hvert faill tell dejnn verste lattern og skammen hadde gjedd sæ...
Ja, æ har nu vel skjønt at æ e utflirt og hoilt tell latter i byen,
så æ har hoilt mæ tell fjells et par daga,
og det i løpet av uinner et døgn...
Fikk det førr mæ,
at æ jobbe jo i en bedrift som har saker,
som ska kuinne ordne fart i delvis,
førr ikkje å sei heilt havarerte uinnersteill,
såinn at de i hvert faill kainn hoill sæ oppe
længer einn tell barnetv starta...
Fikk resept, og kjøpte et par sånne blå vidunder,
uten at æ heilt hadde trua...
Ja, æ hadde såpass dårlig tru,
at da æ først åpna pilleæska,
synes æ det så såpass smått ut,
at æ tolka 1 stk, som ett stykk brett...
Va egentlig ganske førrfært over korr fort de verka...
der æ satt på dass og tok dæm førr å hoille det skjult...
Siste pessdråpan for rætt i taket,
og boksa æ gikk i,
kuinne æ bære glømme å få på mæ...
Med egentlig høyst uberettiga selvtillit,
fauk æ på dør,
og særlig sku æ passe mæ førr å vis kjærringa dettan,
ho hadde blidd religiøs på flekken av en sånn oppstandelse fra de døde...
Nu kainn æ heiller ikkje påberop mæ å ha hørt gode råd fra kirurgen som opererte mæ,
men sannsynligheta førr at æ sku ha unngått en kraftig opphisselse,
totimaogfemminutt etter operasjon,
som førrøvrig va jævlig komplisert,
i og med at dejnn delvis blei utført gjønna et støvsugarrør...
e overhenganes stor...
Så altså,
med en selvtillit,
som va proposjopnalt oppgåanes i takt med kjønnsdrifta...
og avtagende morfinrus fra operasjonsøkta,
sprængtes så godt som aille åttogførti stingan ruindt,
på, og ved, mine,
i hvert fall så langt i livet, edlere dela...
Nu minnes æ vagt at æ egentlig ikkje sku kommenter dejnnan saken meir...
men det skue da stingan rakna,
sku aldri ha vært filma, eiller kommentert,
og det blir det/blei det da heiller ikkje...
så vess æ blir borte fra bloggen nån straksa,
så hæng det relativt tætt sammen med et opphoild på en klinikk,
som e rimelig flenk me trauma...
Æ ønske mæ bære et litt meir ukomplisert liv,
så æ har stærkt vurdert kloster...
men nån har ymta frampå om at æ bør tænk på de ainner munkan...
Nei, livet e fuilt av utfordringe og æ e sekker på at æ ikkje klar å hoille mæ bloggfri!
Dettan bære som ei oppdatering,
så bære fa.. ikkje spørr mæ vess dokker træff mæ ute,
altså uttaførr soning og terapi!
Ha ei flott natt aille sammen!

Vedheng til gårsdagens historie…

Dokker trudde kanskje at æ hadde slådd mæ tell ro,

etter at kjærringa hadde jaga mæ opp av dødsleiet,

og nærmast freskmeldte mæ der æ sleit med dødsangsten…

Nei, æ karra mæ opp,

og prøvde å fungere normalt…

Men korr normalt e det å finn et avlukke før å sjekke skadeomfanget,

det vil sei sjekke antydinga tell blodførrgiftning,

kollbrainn, eller ainna betennelse…

kvært andre minutt?

Æ har nu hadd mange kutt og smårift før,

men ikkje på en sånn unevnelig plass som uinnerstellet…

Uansett korr mykkje æ prøvd å tenke på nåkka ainna,

eiller prøvd å gjør nåkka førrnuftig,

henta hjernen fram de verste uinnergangstankan,

og de blei bære verre og verre…

Men så kom hjernen opp med en tanke…

Hadde ikkje æ sedd på gamle filma,

at folk som fikk et slangebitt,

bære laga et snitt i bittet,

og så saug de jævelskapen ut??

Vesst pokker hadde æ det!!

Da æ i løpet av sjekking nummer sjuhundreogtoogførti,

så ei pitte ure lita antydning tell blåfarge rundt bittet,

nåkka æ selvfølgelig skjønte va første tegn tell kollbrainn,

måtte æ ta action!

Av gruinna æ nevnte i går,

kuinne æ ikkje kontakte lege,

kjærringa hadde jo freskmeldt mæ,

så her blei det selvtekt!

Æ heinta et barberblad førr å gjøre et snitt i såre,

og ettersom det e anatomisk umulig å gjør dejnn suginga førr å få ut ulumskheta sjøl,

fikk støvsugeren duge tell dejnn jobben…

Æ e i ettertid imponert over korr hardt en femtenhundrewatts støvsugger egentlig sug,

men det e det einaste æ e imponert over i min hjemmekirurgi…

Det va steikanes mykkje vanskeligar enn æ trudde å sku operere mæ sjøl,

et sylkvast barberblad så nært de edlere deler kunne jo fort gjøre et katastrofalt feilkutt…

Æ va i ferd me å avbryte heile operasjon,

da hjernen kom opp med en lys ide tell:

Hiv på dæ et munnbind,

så går du inn på badet og gjør snittet via speilbildet…

da ser du ikkje kæm du e,

og du får ikkje lenger en følelse av at det e dæ sjøl du skjær i…

Går det an å bli dommar??

Selve snittet gikk førrsåvidt greitt,

det va del to av operasjon som blei katastrofal…

Æ sku gjør dettan så raskt som mulig,

sånn at pasienten,

det vil sei æ sjøl,

ikkje sku rækk å bli reidd…

Det kainn æ lov dokker at æ blei,

da støvsugeren tok tak…

Det va ikkje bære gugga fra såråpningen som blei sugd inn i røret,

og æ kom plutselig på at æ ikkje hadde tenkt på verken bedøvelse eiller ainna anestesi…

Æ nådde ikkje avknappen på støvsugarn,

men æ hadde jo barberbladet førr hånd…

Så æ kappa heile røret av sugarn i et høgg,

og va ei hårsbredd fra æ skjære av et par klinkekula som slamra inni der…

Eindte sælfølgelig på legevakta…

Og vess æ hadde trudd at de sku se rart på mæ i går,

kainn æ love dokker at det ikkje blei mindre oppstyr,

da æ nu kom med det skamferte utstyret delvis demontert inni en støvsugarslange…

Æ kommer ikkje tell å kommentere dennan hendelsen ytterligar…

Kjønnslemlestelse og dødsangst...

Så va årets jakttur over,

uten at man har nevneverdig mykje vilt med sæ heim.

Byjne jo etterkvært å innse att kvær rype man feill,

nærme sæ prisnivået tell gull,

om man ska ta me aille utgiftan i førrbindelse me jakta.

Men det ska man ikkje ta med,

i hvert faill ska mainn holde sånn hemmelig førr kjærringa…

Nye sko, ny jaktdress, mat tell et par overvintringe,

og drekka tell fjorten mainn og hæst…

Den nye GPS-en,

de 1400 skuddan og leie av ATW,

får æ prøve å hoill hemmelig førr ho heime så længe som mulig…

eillers så ane æ permanent jaktstopp i lang tid framover…

I går kom æ tili heim,

for en tur på hytta førr nåkka småsnekring,

så kom æ atter en gang ut førr et lite uhell…

Sku bære hilse litt på bikkja tell en kar,

ivrig og glad gjeterhund,

ja litt førr ivrig viste det sæ…

Kanskje trudde han at æ hadde en godbit i lomma,

men den godbiten æ hadde innaførr boksa,

va ikkje tænkt førr så kvasse teinner…

Eiarn sa etterpå at bikkja driv å nappa med kjæften når han va ivrig,

men i stedenførr å nappe ømt i loffen,

som æ e meir kjent med,

blei æ nappa så æ blei øm i loffen…

Bikkja nappa i hvert faill tell,

rætt over kronjuvelan,

såpass at æ jodla en heil arie…

Eiarn fikk dradd bort dyret,

uten at førr mykkje av juvelan blei revven med… eiller av…

Æ e førr øye førr øye, tainn førr tainn,

men med ainner folk i nærheita,

innså æ at det ikkje ville ta sæ lekkert ut,

vess æ satte tainngarden i bakhjulan tell den ivrige gjeterhunden…

Så æ antok tøffingrollen,

og sa så rolig æ kuinne at dettan gikk bra,

æ håpe bikkja ikkje knakk teinnern på steinan mine!

samtidig som det gikk ilinge at smerte fra uinnersteille,

og angsten fikk mæ tell å kaillsvette!

Ikkje at det hadde gjort nåkka vess han hadde kappa strengan,

førr æ e jo ferdig med produksjon…

Æ va meir engstelig førr operasjonsmetoden og mangel på bedøvelse æ va utsatt førr…

Gikk på skjelvanes bein opp tell hytta,

og drog ner smekken førr å sjekke…

Et rift i rognposen va jo ikkje det æ ønska å se,

så da æ så blodet som rant friskt,

svimte æ av!!

Kom mæ heim i ei alvorlig fart,

googla opp hundebitt, blodforgiftning og rabies,

da lillehjernen min sa at det hadde æ heilt sekkert fådd!

Vurderte et øyeblikk å ringe legevakta,

men veit nok ka de ville ha tenkt,

vess æ sa at æ va blidd bitt av en hund på pungen…

De ville nok ansett mæ førr en sånn syking som hoill på med dyr,

og da tenke æ ikkje på en bonde…

Åsså hadde de sekkert fullført det bikkja hadde påbegynt…

Nei, legevakta va ikkje et alternativ!

Æ læste tell auan va stor og våt,

og etter å ha konstatert at rabiessmitte nesten alltid fører til døden,

gjorde æ mæ klar tell å ringe kjærringa å si at æ ligg førr døden,

æ bære lurte på korsn æ sku få det sagt…

Tenkte først æ sku vise ho blodet i uinnerboksa,

før ho fikk se sælve kuttet,

men så slo æ det fra mæ,

Ettersom ei blodat truse etter fire daga på jakt,

aildeles kuinne misførrståes…

Æ læste videre at såret måtte renses med rennannes vann,

eller desinfeksjonmiddel...

Så æ va i tursekken,

heinta en slump me akkevitt som va igjen,

har jo hørt at sprit e desinfiseranes!

Lokte att auan,

og heilte væska over heile skrettet,

ettersom æ tenkte det va bæst å desinfisere et så stort område som mulig…

Du syke almektige førr en varmefølelse æ fikk...

og æ kommer aldri meir tell å desinfisere nåkka på den måten igjen!!

Med de siste kræftan æ hadde i dødskampen,

fikk æ lagt sånn serka ett kilo bomull ruindt steille!

Så der lå det på "Lit de parade" da kjærringa kom inn døra…

Istedenførr medynk og pleie,

fikk æ beskjed om å pelle mæ ut av senga,

og dessuten, sa ho,

når æ endelig hadde førrtælt om telldragelsen,

trur æ ikkje den bikkja kuinne ta livet av nåkka som allerede va dødt…

Ho får sei ka ho vil…

æ har nu meldt mæ inn i føreninga førr kjønnslemlestede!

Skjevfordeling av været

Dæven snyte mæ rætt, nu e d nyss før æ bli psykotisk her!!!

Hadde mæ et tuilltak førr ei tid sian, 
når han snya som verst, 
og snyfræsarn va dejn einaste æ kuinne før intelligente samtala med…

Har hadd et par rolige uke nu, 
men i morres va han dær igjæn, han Faarlund!

Dejnn fyrn e vest ikkje klar over korr mange nær-døden-opplevelsa han kuinne ha havna oppi, 
vess han va i nærheita!!

Æ kuinne i hvert fall heilt aleina og me ei arma i fatle ha knorva jæveln så skamlaust i småbetta at vi kuinne ha brukt han tell strøsand her oppe i nord!

Bære så d e sagt, 
i går rægna d så djævelsk her at æ måtte fæste fendera på biln, 
å gjør han fast i flaggstanga(førr øvrig naboen si, førr æ har faen ikkje..), 
og med dragtau tell ytterdøra, 
sånn at æ kuinne dra han tell døra i fall vi måtte evakuere…

Og dær va han Faarlund… 
i d æ våkne tell klokkeradioen, 
og høre han sei at d va over 20 grader i går, 
og at d kanskje kommer opp i samme temperatur i dag…

Kati ska dejnn fyren skjønne at d ikkje e sånn over heile landet??? 
Tenkte æ i det æ kikka ut vinduet å så at rægnvatne hadde tatt mæ sæ to sidegate med sand og lagt de inne på gårdsplassen min…

Jævli synd at ikkje snyfræsarn e en kombinært jordfræsar, 
så kuinne æ kanskje ha sotte poteta i båkgården tell våren…ca. 20 juni…

Faarlund, kainn du ikkje komme hit å melde vær ei ukes tid, 
så tænke æ pipa får en ainna låt…

Kjæm så på jobb, 
ætter å ha stelka sæ på glattholka, 
og dotte såpass at blåflækkan på ræva ser ut som et norgeskart…
grønt å jævli i sør, 
så meir og meir blått oppover tell dejnn bleikkvite rævskårra…

Satan korr æ hate vinter!!!

Og då ailtså på jobb, 
d første sjæfen sei på telefon e at han sleit me airkondisjon i biln på tur tell Arendal i går…
d va vesst nån og tjue grader, 
og han hoilt på å komne av i biln…

Då sprængte d ei sekring hos mæ!!! 
Atterst ijnni skoilten!! 
Æ blei først djævelsk varm, 
og fikk så inderlig løst å dræpe nåkka eiller nån…

D varte i nån sekunda… 
så datt æ ut av stoln og kraup uinner bordet… 
Her sett æ å tygg valium…

Gleda mæ bærre tell sommarn kjæm… 
æ trur d blir en onsdag i år….

Kveldstanker

Midnattstimen
Har en helt annen kimen
Mer rocka og hardkjør i rimen
Få se om du kan følge stimen

Midnattstime
Du sitter helt fast i limet
Godt dopa og helt i svime
Du mister helt tak i rimet

Midnattsola
Forført med litt rom og cola
På rygg under bord og stola
Der lå du og sang Carola

Midnattsanger
Du lå med din narkolanger
En blekksprut som mange fanger
Ikke en, men for mange ganger

Midnattsbønnen
Fra far til den beste sønnen
Når tårer har fylt opp brønnen
Bli dopfri er beste lønnen

Midnatt og alt er stille
Du lar polisen deg sakte grille
Og demper gråten inni en fille
Hvem tror dette var siste pille?

Et dikt som dukka opp en kveldstime...
legg det nu bære ut...