onsdag 22. august 2012

Han Røder våkna tell liv igjen...

Da hadde vi altså en sommerdag forleden…
Sånn som sommarn har utvikla sæ,
så betyr det bære at det bli alt ainna enn trivelig!
Æ blei småengstelig bære æ kikka ut og så sola hang der på en skyfri himmel.
Han Røder, snyfræsarn min,
får jo svetteutslett i lakken bære temperaturen sig litt over 12 grader…
da æ sto opp, va det allerede urovækkanes 18 grader…
Han va jo nærmast psykotisk sist vi så sånne temperatura…
Ikkje førr det, han har jo vært rolig sian politiet leverte han bakbundet
med skovlan fuill av bobleplast,
begge splintan tell skovlan dratt ut,
tømt førr bensin,
og pluggen skrudd ut!
Med andre ord alle forhåndregler tatt for at han sku hoill sæ rolig!
I tillægg hadde æ kviskra han i øre at han sku få nye dekk
og full overhaling før vinteren vess han oppførte sæ…

Kjedereaksjon heite det vesst,
når mange hendelsa kjæm på ei snor i Jens Bond-fart…
Akkorat som de gjorde i Åsveien og videre nedover byen førrleden…
Æ hadde glømt at æ avtalte service på han Røder allerede i vinter,
at de kuinne hente han når de hadde tid,
og at han stod i båkgården…
Hadde jo heller ikkje informert dæm om tellstanden hannes,
og aille telldragelsan i vår og sommer…
Teknikern hadde ingen anelse om ka som venta han,
plystranes hadde han nu bære sætt i splintan,
og hadde akkorat skrudd på bensinslangen og sætt i pluggen da æ kom ut…
Han ville bære ha kontroll over de enkelte delan som lå laus…
Æ sku akkorat tell å åpne kjæften å advare stakkarn,
da en fjernstyrt radiobil fauk over gjerdet vårres,
kræsjlanda rætt fræmførr han Røder,
og small inn i skovlan,
så bensindampen taut ut…
Den lille dampen va nok…
Han Røder inhalerte den lille angen av damp,
og på et tusendels sekund hadde han sjølstarta sæ…
Bobleplasten berga ræva tell teknikeren,
så han endte opp med bære nån små skrubbsår,
Værre va det me den radiostyrte biln…
som plutselig va et puslespill på fem tusen dela!
Bensin fra biln, hadde han selfølgeli klart å supe i sæ,
og me et brøl va han ute av gårdsplassen…

Lyden av Norge rundt-sangen nedi bakken,
ga bud om ka han hadde fådd teften av…
Isbilen!!
Førr uinnvidde læsera:
Han Røder går laus på alt som e kvitt når han går i svart!
og frost kan han lukte på mils avstand!
Det blei brått stopp i Norge rundt låten,
da æ kom sprenganes ner gata.
Midt i gata lå ræstan etter det som ha vorre en isbil,
og i vrakhaugen der ville det ha passa bedre med lydsporet tell Haisommer…
Det va lett å følge sporan hannes videre…
På plæn uttaførr bykirka hadde presten utegudstjeneste i godværet…
Da æ sprang førrbi, lå det et par avsvimte gammeltante der,
prestekragen va nappa av præsten,
og bitan av den hang enda som en snøbyge igjen i lufta…
Ka som trakk han ned mot havet, veit æ ikkje,
men nåkka tyske glosa fra havna sa mæ at nåkka torpedoa fra krigen nu va gjort opp førr…
De tre tyske bobilan som stod parkert ved havnepromenaden,
va nu sterkt ramma midtskips,
og æ kuinne sæ fjorden igjønna tunnelen han Røder hadda laga tvers igjønna bilan…
850 kilo seifilet som sekkert va berægna førr hjemmemarkedet,
va returnert tell havet, og lå å duppa i havnebassenget…
I og med at sporan etter han Røder gikk rætt tell havs,
rægna æ me at han va tapt førr alltid…
Heilt tell æ kika utover fjorden med tårevåte aua…

Det va ikkje perioskopet tell en ubåt æ så skomføyka tell…
æ kjente igjen den illrøde utkastarn som såvidt braut vannskorpa...
oppe å supa inn lufta motorn trængte igjønna utkastarn,
kjølvannsstripa vitna om skovla førr fuill maskin…
De to fine kvite hurtigbåtan på tur inn fjorden va på fuill fart mot en tilværelse som vrakgods…
Æ kommer aldri tell å innrømme eierskap tell han Røder vess det sku bli spørsmål…
Han e ikkje dukka opp heime enda,
og i avisen så æ at to store cruisebåta skal passere uttaførr byen i dag…

mandag 20. august 2012

Enkel treretters

Hei!
Da prøver jeg meg på et lite blogginnlegg om mat.
Har alltid likt mat, og i den senere tid lage mat!
Jeg er sterkt inspirert av min kokkefrue,
og ville funnet det vanskelig å gjennomføre dagens matstunt uten henne ved min side.
Hun har akkurat deltatt på Bakgården, og hadde meg med som utskremt salgssjef!
Jeg skjønte altfor sent hva tittelen innebar,
da jeg fikk den i halvørska en vakker morgen i april... eller mai... eller var det juni..
uansett...
skulle altså være salgssjef for fruens salgsbod,
og ettersom dette var å regne som en "walk in the park",
sa jeg, høyt ruset på min nye tittel,at:
"Da skal du få en enkel treretters til kvelds,
ettersom jeg kan ha en lett tilbakelent posisjon den dagen..."
Jeg kjenner enda hvor mye de ordene svir langt bak i ganen...
Salgssjefstittelen har medført svært lite nattesøvn de siste tretti døgn,
og det er med fare for hoderulling,
både her og der,
at jeg med stor kløkt,
høy faktor av oppskriftstyveri,
og angst for represalier satte opp følgende meny,
som i løpet av lørdag ettermiddag så dagens lys,
og ble fortært:
Jeg lette med lys og lykter på veven, og endte opp med denne "enkle" treretteren,
med tilbehør:

Forrett:
Scampi og kamskjell i orange saus


Her tar du per 2 pers:
6 scampi
4 kamskjell
1 dl balsamicoeddik
2 pasjonsfrukt
1 sjalottløk
1 dl hvitvin
1 eggehvite
100 g smør, i terninger
1 stang sellerirot

Kok balsamicoeddik og sukker i fem - sju minutter
Sett til avkjøling.
Finhakk sjalottløken, stek den gylden i smør i ett minutt i en kjele på middels varme.
Ha løken og hvitvinen i en panne, og kok inn til ca. 1/4 av opprinnelig væske.
Del pasjonsfrukten i to, ha ut innholdet med en teskje, og sil av frøene.
Pisk eggehviten stiv.
Pisk inn smøret litt etter litt.
Ha til slutt i pasjonsfruktjuicen.
Smak til med salt og pepper.
Vend inn eggehviten for å gjøre sausen litt lettere.
Skjær selleristangen i fyrstikker, og kok dem i ett minutt.
Skjær rutemønster i kamskjellene.
Stek dem på høy varme i smør og olje med scampiene i ett minutt på hver side.
Legg selleristengene i rutemønster på fatet, legg skjell og scampi på stengene,
dander med pasjonsfruktsausen, lag mønster i pasjonsfruktsausen med balsamicosirupen, og server.

Til denne retten serverte jeg en Casal Garcia


Hovedrett:
Rødvinsmarinert indrefilet av lam, med fyll


Her må du ha føgende per persjon:
200 g lam indrefilet
olje

Marinade
0,5 dl rødvin
1 fedd hvitløk
1 ts timian
salt og pepper
litt olje

Tørk av kjøttet og legg det i en pose. Bland i rødvin, finhakket hvitløk, timian, salt, pepper, olje.
Bland marinaden med kjøttet. La ligge (1 t til et døgn)

Fyll:
pr 2 pers.
2 sjalottløk
1 kvist rosmarin
4 skiver italiensk salami
40 g pecolini
4-10svarte oliven
1 hvitløk

Finhakk fyllet, og fres det lett i pannen (må ikke svis!)




Legg indrefileten på benken,
så skjærer du et tynt snitt i kjøttet, uten å skjære gjennom.
Hvis noen av filetene er tykke, skjærer du flere snitt, men ikke gjennom filetene.

Legg under fire - fem tråder.
Ha på fyllet, samt osten, og surr kjøttet godt sammen.'


Rødvinsglace:
pr 2 pers.
2 ss sukker
1,0 dl rødvinseddik
1 sjalottløk
2 dl rødvin
5 dl kjøttkraft
2 ss smør

Smelt sukker, ha i rødvinseddik.
Dette kan være meget varmt, så vær forsiktig.
Ha i den finhakkede løken og rødvinen.
Kok dette inn.
Når dette er kokt inn, til ca 1/3 av opprinnelig væske,
ha i kraften, og kok ytterligere inn.
Sil det som er igjen av væsken.
Du skal sitte igjen med ca 1/2 dl saus pr persjon,
og da er den litt sirupsliknende.
Smak til med litt salt og pepper.
Til slutt "monterer" du sausen, det vil si at du visper smøret inn.

Til denne retten valgte jeg ovnsstekte båtpoteter og grønnsaker.

Stek indrefileten på sterk varme i et par minutter på begge sider. Den skal få en gylden brun stekeflate.
Legg den i aluminiumsfolie, og la den hvile i 5 til 10 minutter.

Legg opp grønnsaker og indrefilet, naper retten med sausen.


Til hovedretten serverte jeg en Chateau Musar 2004


Dessert

Akevittmarinerte multer med råkrem

Du trenger pr 2 pers:
150-200 g multer
1-2 ss akevitt

Råkrem:
1-2 eggeplommer
1 ss sukker
1 dl kremfløte

Ha multene i en kjele og varm dem opp til de er lune. Ha i akevitten.
pisk eggedosis av eggeplommer og sukker. Pisk krem av fløten.
Rør kremen forsiktig inn i eggedosisen.
Server multene med råkremen ved siden av.



Vurdering:
Som noen vil legge merke til, ser ikke sausen i forretten særlig orange ut.
Det er mulig kokken allerede var preget av marinaden til desserten, og derfor "blingset" litt.
Derfor er den orange sausen blandet med balsamicosirupen, og dermed kamuflert.
Smaken ble uansett så god at vi var omtrent på "sleike fatet"-nivå.
Dermed vil jeg anbefale meg selv å servere litt Foccacciabrød til neste gang.
Det ser penere ut å ta opp all sausen med brød, og hvis vi har gjester, får jeg meg ikke til å sleike tallerkenen...
Sausen til hovedretten ble også veldig smakfull. Såpass smakfull at jeg neste gang vil droppe fyllet, da det ble helt "borte" i den smakfulle sausen. Ellers var retten nydelig!
Desserten ble litt lite søt, så litt mer sukker, både i kremen og på bærene vil heve denne retten også.
Alt i alt en vellykket matopplevelse, og vinene passet godt til maten.
Det fineste, var forfremmelsen til kjøkkensjef for dagen. Jeg kunne grise og bruke hele kasserollearsenalet, for fruen var nå assistent, og tok all oppvasken!













onsdag 15. august 2012

Dårlig gangsyn i skodda...

Naturen kainn vær lunefull!
Når du minst venta det, og trur du har lært aille værtegn,
flire værgudan dæ rætt i trynet,
og du sett dær som en fjottpeis…
Æ fikk mæ en sånn en i går…
Sola skein fra skyfri himmel,
og gradestokken sneik sæ opp på tosifra,
ja, han lukta faktisk på tjuetalle…
I shorts og T-skjorte va det deilig å sætte sæ i båten førr å ro litt ørretfeske…
Det va nesten ikkje et innsekt,
vainne lå like speilblankt som et nystrøken silkelaken,
og fluekopian laga fine stripe bortætter vainne.
Nu prøva æ å ikkje vær naturstridig,
og det kainn jo vær dirækte usuindt å la vær å blunke me auan,
men i dag lura æ fortsatt på om æ sku ha prøvd å la vær…
Førr ætter ett aueblunk,
og det går jo fort,
så satt æ dær i ulla…
Ja, så tjukk blei ho skodda,
at æ kjente den bremsa opp båten,
heilt tell æ ikkje kom av tværre flækken!
Æ dugga heilt ner,
og æ skimta så vidt tofta framførr mæ,
men stavnen va borte…
Nu va råe dyr goe,
ikkje hadd æ kompass,
ikkje hadd æ GPS,
og i shorts og T-skjorte følte æ mæ en smule ulur…
Æ fainn tollekniven i feskevæska,
og famla mæ framover i båten,
strakk mæ så langt æ klarte,
og det va ikkje særlig langt,
og skar et holl i skodda…
Det blei såpass at æ klarte å lure han fram når meter,
men dæken korr tungrodd han va blidd, båten…
Så æ betta tollekniven fast frami båten,
sånn at han kuinn skjær sæ vei ætter kvært som æ rodde…
Æ trur æ eintn må ha slipa skiven skjeiv,
eiller så har æ betta kniven skjeivt,
førr båten tok rætninge æ overhodet ikkje hadde tænkt mæ…
Æ vesste at Storvannet va stort, men ikkje så stort at æ kuinn ro mæ bort…
Sannsynligvis har skjeivslipinga ført tell at æ har rodd i ring…

Æ skimta lainn ætter nån timers roing,
og aldeles utpeist og halvt førrfrossen,
meinte æ at det va mett eia naust æ så,
i den lille glipa som sakte blei skorren opp framførr båten.
Skjønne jo i ettertid at det bære likna,
æ blei nok litt lurt av skodda…
I alle faill, fikk æ lagt tell, og stavra mæ oppetter bakkan,
mot hytte og varme…
Æ tok mæ inn i hytta, som va stygglik vårres,
flækka av mæ aille de våte klean,
og heiv mæ ner på sofaen attmed ovnen,
mens æ korva et plædd over mæ!
Æ sovna som en stein,
og kom ikkje tell mæ sjøl før ætter nån tima…
Æ følte intenst at nån stirra,
og mens æ sakte så mæ ruindt,
i meir og meir ukjente omgivelsa...
skjønte æ at æ lå peise naken på en sofa,
i ei hytta som ikkje va mi…
Den intense stirringa æ hadde kjent,
skjønte æ kom fra den minst åtti år gamle kjærringa,
som sto i kjøkkendøra og stirra intenst på midtskipet mitt…
korr hakkespætten allerede va stådd opp…
Plædde æ hadde hevve på mæ i natt,
lå på golvet…
Æ veit ikkje om panikk e rætte ordet å bruk,
men æ hadde ikkje akkorat tenkt å spørr om frokosten va klar,
så æ heiv plædde ruindt mæ,
og beinflaug ut av hytta!
Fikk mumla et ”takk førr mæ” tell gamla idet æ passerte ho.

Shorts, T-skjorte og sko, anser æ nu som tapt,
plædde e nyvsaska og levert på Fretex,
og nu fundere æ på katti æ ska tørr å hente båten min,
som fortsatt  ligg attme nauste tell gamla…
Det blir nok ikkje før høstmørtna svartna tell!

fredag 10. august 2012

Samvittigheten

Den spurte ikke hvorfor, bare snek seg sakte inn
Den overtok kontrollen, over tanker i mitt sinn

Den tok følelser og kroppen, så jeg stadig ble brutt ned
Med atomkrig inni skallet, fikk jeg aldri hvilt i fred

Den er hardfør, seig og ekkel, der den næres av seg selv
Bak den tomme tause masken, bruser blodet som en elv

Fra dens makt jeg prøvde stikke, da jeg skimtet glimt av lys
En forvirret møll mot målet, selve tiden stod i frys

Men så var da dette lyset, bare flammer fra et bål
Inni flammen alt fortærtes, og mitt ytre gjort til stål

En kopp sannhet slukker bålet, bare spe på ærlighet
For samvittighetens flammer, må gi opp for kjærlighet

Til alle som sliter med dårlig samvittighet, uansett grunn, gjør noe med det, for samvittigheten kan spise deg helt opp... den Dårlige samvittigheten altså!!
Ha en flott dag alle sammen!

torsdag 9. august 2012

Statistisk usannsynlighet...

D e faktisk så statistisk usannsynlig å opplev så mange skada som æ har gjort nu i sommar,
at æ ska lægg inn en søknad tell Guinness rekordbok!
D e akkorat som at bære æ røise på ræva,
så e d nåkka jævelskap på gang…
Dæffør så tænkte æ at æ sku prøve,
Ja, verkelig prøve,
å hoille ræva i ro i nån daga…
Fikk lånt mæ en sånn motorisert ruillestol,
sian d mæste har oppstådd når æ e tell fots...
Dettan sku æ komme tell å angre bittert på,
ætter som æ trur dejnn va produsert i Russland,
skruidd sammen av en polakk,
og kopla av en finne i stærk bakrus…
Æ fikk ei rask ijnnføring i korsn dejnn verka,
sannsynlivis litt førr rask,
og tøffa litt ruindt i stua…
Ætter en liten times prøvekjøring ijnne,
tænkte æ at æ va klar førr en tur ut,
og ka passa bedre einn en tur tell folkeparken,
og Gruinnvannet, som nu e tellrættelagt førr ruillestolbrukera.
Æ hadde teipa sammen den eine ødelagte feskestanga,
tok dejnn og nåkka ainna fesketjafs me på stoln,
og fauk av gårde…
D gikk ikkje fort oppover bakkan,
men æ smilte nu sjeivt bak solbrillan tell folk æ møtte…
Tænkte nu at jo større handicap,
jo meir hjælp ville æ sekkert få,
og va vel overmodi da æ hang et skilt me ”svaksynt” bak på stoln…
Oppe i folkeparken yra d jo av folk, og huinna…
En huinn hadde tydeligvis hadd opplæring i Blindeførrbundet,
så skiltet bak på stoln min, og ilte tell førr å hjælpe…
Han kom fykanes bort, heiv sæ tell bak stoln,
og æ ante at statistikken min va i færd me å bli enda meir usannsynli…
Æ veit ikkje enda om han dytta, trøkte på knappa,
eiller va lært opp tell tjyvkopling,
men stoln aksellererte i vært fall nåkka heilt usannsynli fort,
og æ hadde null kontroll…
Ætter å ha sneia akterspeilet tell ei gammel tante me stokk,
velta ei barnevogn, og revve over fire –fæm bænka,
bar d rætt i en diger vanndam…
D må ha skjedd nåkka me elæktronikken ijnni stoln i vannspruten,
førr plutselig blei d heitt…
At æ satt i en elæktrisk stol,
d va ikkje bære reint billedlig længer…
D føltes som om kroppen va i fuill fyr, håret spraka,
og d gløda såpass i topplokket,
at førr folk i parken,
må æ ha sedd ut som ei motorisert glødelampe me spasme,
og me røykutviklinga fra stoln i fuill aksellerasjon,
som en komet på bakken…
Traff en diger stein,
og i løpet av et sekund va æ frikjeint fra den elæktriske stol,
men nu i fritt faill…fræmover…
Æ blei stoppa momentant av ei diger gran,
såpass at auan fauk ut av skolten,
før de blei røkka tellbake i auehuln…
men på feil plass…
Me åtte tell ti brukne ribbein,
og pusten banka ut av kroppen,
blei æ bære settanes å gape,
og famle førrtvilt ruindt auan,
ættersom æ ikkje heilt skjønte koffør syne va blidd så rart…
D sprang tell en kar som hjalp mæ…
å sætte solbrillan på haue igjæn…
Æ kainn ikkje minnes at æ fikk feska,
og æ har nu et sækssifra krav mot mæ
førr en havarert elæktrisk ruillestol...
Får ta d seinar…
først må æ bære kom mæ inn tell auelægen…

tirsdag 7. august 2012

Heimeulykke på hytta...

Dagen starta bra!
Heilt tell æ sto opp!
Vi har overnatta på hytta, som e litt ute i bushen.
Auan va heilt gjenklistra av pollenallergi,
så æ så ikkje en mainnskit fra æ stakk beinan ut av sænga.
Trudde æ hadde memorert kart og terræng såpass fra soveromme tell bade,
at æ kuinne gå d i blinda,
men æ hadde glømt en vekti faktor…
Ommøbleringsgenet tell kvinnfolk!
Fra sænga og ut soveromme gikk greit,
og æ hadde et lætt positivt driv over golve…
Kjæm så ut av soveromme,
og dær har genet fådd kjærringa tell å sætt opp første hinder…
Æ mosa høyrefoten rætt i støvsugarn,
som hadde fådd ny oppstillingsplass i løpe av natta!!
Æ slapp ut et primalskrik som revna stemmebainne,
førr å illustrere at æ sekkert hadde knækt sæks tell sju tær…
på den eine foten!!!
Æ hinka og hylte mæ videre mot bade,
men før æ sku ut i gangen,
traff venstrefoten en nyparkert symaskin,
så tærn på dejnn foten åsså fikk sæ en karamæll!!
Ka i syke sa… har en symaskin på hytta å gjør???
og har dokker nån gång prøvd å hinke på bægge føttern samtidig??
Så æ prøvde heiller å stå i ro, og bøye mæ ner førr likså
å hoille på aille de skamslåtte tærn…
D medførte sælfølgelig at æ smaill haue i ei usynlig hylla,
(Dejnn va dær i vært faill ikkje i går!!!)
såpass at næsen knakk på to plassa, og blodet fossa…
Æ så så ijnni granskauen me stjærne,
at æ trur æ kainn melde om et par nyoppdaga solsystema!!
Kjærringa kom å fant gubbevraket sett i blodpøln, og fikk mæ tell sængs igjen,
i vært faill trur æ d va ho… æ så jo fortsatt ingenteng…
Ho fikk nu vaska og stelt mæ før ho måtte fær på jobb,
og æ måtte melde inn en tredagers førr å komme mæ tell hæktan!

Utpå dagen skjein han såpass av,
at æ gikk ut i sola,
kuinne jo like gjærna ligge i sola å rekonvalesere…
Ætter ti-tolv smærtedæmpera,
må æ ha møsta nåkka av vurderingsævnen åsså…
Førr plutselig følte æ mæ så pigg,
at æ va på tur ner tell vannet førr å prøve feskeløkka…
Speilblankt vatn, døgnflueklækking,
me mulighet førr storørret hadde førrtrængt aille smærta!
Og me dejnn sommeren vi har hadd,
tænkte æ at døgnflue sekkert bære e minuttflue her,
å at æ hadde kun ei kort tidslomma å få tadd ørreten…
Så æ skynda mæ å dra inn båten me dragtaue,
kasta feskestænger i båten,
å sku skyve fra, å hoppe i båten…
På en eiller ainna måte,
hadde dragtauet hækta sæ ruindt foten,
så d elegante hoppe mett tæmmelig brått blei avslutta…
I d æ prøvde å gjenvinn balansen,
trødde æ dejnn andre foten me fuill kroppstøngde,
som ikkje e reint lite,
tværs igjønna et av buinnbordan i båten!
Dettan medførte jo at æ sælfølgeli ikkje gjenvant balansen,
så ræsten av mæ, deisa jo ner i båten,
og knækte bægge feskestængern…

Nu ligg æ her å lure på om æ ska melde skaden i båten som en naturskade…
At lynet slo ner i feskestængern som æ hoilte,
og gikk via foten min og igjønna båten…
Førr å gjør d heile truverdig, har æ svidd stompan av stængern på båle..
smort aske på holle i båten,
og svidd av aille håran på dejnn skadde foten…
Æ va så fuill av endorfina at æ kjeinte d ikkje uansett…
Æ lure enda meir på ka æ ska sei tell kjærringa,
som trur æ har logge heilt i ro i sænga i dag…

fredag 3. august 2012

Lyst, glede og kjærlighet

Det er fredag og mange i kroppen blir het
Mens de grubler og tenker og tror at de vet
Både oppe i fjellet og nede ved kyst
Tror de varmen i kroppen er ren og skjær lyst

Når de kjenner på lysten og vet de er rede
Er det klart den er kommet og skapt utav glede
For du trenger jo ikke å dra ut på let
Når du gleden har funnet i ren kjærlighet

Når det banker av glede langt inni ditt bryst
Kroppen bobler og syder og er klar til dyst
Husk at lysten kom sist fordi gleden var først
Men av alle tre ord er da kjærlighet størst

Når kjærlighet nærer og styrer din kropp
Kun en tanke på henne skrur gleden din opp
Så når varme og nærhet gjør luften helt tyst
Det er herlig når kjærlighet, glede gir lyst

Med ønske om en lystig helg til alle der ute!!

onsdag 1. august 2012

Turban, fræs og ainna elendihet...

Æ hadde eindelig fådd av mæ dejnn avsindig tunge turban-bandasjen på skoilten,
Og va ute i hagen førr å trækk fresk luft!
D har vorre stille på fræsarn sian forrige telldragelse,
så æ så han næstn ikke dær æ passerte han uti bakgården!
Ikkje så rart førræstn, æ har jo stængt han ijnne…
I nabohagen sto d en kar fra luftfartsværket, i fuill iniform,
så æ lurte på om di hoilt på å anlægge privat flystripa,
eiller om d hadde vært en flystyrt dær!?
Skjønte jo litt meir då æ så at kjærringa klepte plæn me en næstn lydlaus flymo…
Han for som ei ørn dær,
å bære overvåka luftromme i hagen!
Æ veinta på at han me mydig stæmme sku avgjør om kjærringa og flymoen fikk landingstellatelse eiller ikkje…
Ætter uttrøkke i auan hannes,
trur æ mæst han hadde løst å gje ho landingstellatelse i et av synkehollan i bakhagen min,
me eiller uten flymo…
Æ trur ikkje akkorat han hadde kommet tell å seindt ut nåkka MAYDAY
før d ville være førr seint å seinde ut leitemainnskapa!
Å bære så d e sagt,
d ska ikkje nåkka leitemainnskapa inn i min hage!!
Æ trur ikkje d e rekti ailt som kainn dukke opp dær som tåle å se dagens lys…
Da trur æ både æ å snyfræsarn lætt kuinn ha havna i avhør…

Va ailtså ute i hagen, dær har æ bygd ei sånn fin redskapsbu tell fræsarn,
æ synes d va uførrsekti å bære ha ei presænning over han, vill som han e…
Truidde æ hadde gjort ailt rekti, og tadd aille mulige hænsyn,
Heilt lokka bu, tak, hængelås på døra,
ingen vijndu, kun en væntil, såpass luft mått han jo få…
Dær sto æ ailtså, to meter uinna, og me ryggen tell bua…
Æ va to sekund fra å skjønne at det va et hænsyn æ ikkje hadde tadd…
Æ hadde satt bænsinkainna åsså ijnn i bua,
Og dejnn må i løpe av di hær dagan ha sluppe ut litt bænsindamp…
Dampen må han ha ijnnhalert, og ikkje bære fådd i førrgassarn,
men han har klart å reværser bænsinpumpa,
så han har ætterkvært kjørt bænsin tellbake tell tanken…
Et infernalsk smeill fikk mæ tell å snu mæ,
å æ rakk akkorat å se hengelåsen sprænges,
før budøra la sæ som læmmen på ei landgangspram over tærn mine
og han røder kom førr fuill hændel mot mæ…
Æ smaill skoilten i bakken og lå i vater på et sekund,
og ætter at han røder har skamfert ailt fra et punkt uinner beiltestedet,
tell langt oppi bakhaue, trur æ at æ slæpp å barbere mæ meir
før æ førrlate jordelivet!!
Å førr å sei d rætt ut:
Intimbarbering med snyfræsar e ikkje tell å anbefal!!
Så tell aille dær ute:
Snyfræsarn min har slette sæ, og e nu en eiller ainna plass uti byen!
Han e ikkje heilt go i toppen, så ikkje gjør tellnærmelsa eiller prøv å fang han aleina!
Ta kontakt me politiet vess du ser han, og sku du vær kledd i kvitt…
Lægg på sprang d fortaste du kainn uinna fræsarn!
Æ sett, halveis ligg nu i gostoln min, men æ har d ikkje heilt godt…
Æ har ikkje bære fådd ny turbanbandasje… æ e heilt ijnntuilla i bandasje,
å ser mæst ut som en mumie…
D e ømt overailt, og spesielt nedantell!
Han e så hoven ryggsækken tell han junior,
at han ser overladda ut og klar tell eksplosjon kati som heilst…
Når tåka lætta ute, ska æ vurdere å kjøre ut førr å finn han røder…